Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2923 (2023-2024)
Innlevert: 27.09.2024
Sendt: 27.09.2024
Besvart: 04.10.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Kan utenriksministeren svare på hvorfor hans eget departement nekter å bistå en norsk kvinne og hennes barn i å komme hjem til Norge, når Bufdir allerede har bekreftet at de kan dekke boten hun har pådratt seg etter langvarig opphold i Etiopia?

Begrunnelse

I Etiopia sitter norske Hamda fast med sine to små barn etter å ha hentet datteren fra Somalia, fordi hun fryktet at hun sto i fare for å bli kjønnslemlestet. Etter råd fra Utenriksdepartementet dro hun med barna til Etiopia og til den norske ambassaden i Addis Abeba for å få nødpass og bistand til å komme seg hjem til Norge. Utgifter til hjemreise kan dekkes av Refusjonsordningen, som forvaltes av Bufdir ved kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll, kjønnslemlestelse og tvangsgifte.
På grunn av langvarig opphold på ulovlig grunnlag i Etiopia har Hamda pådratt seg store bøter, og grunnen til at bøtene har kunnet vokse seg så store skyldes ambassadens egen tidsbruk på saken hennes. Hun hadde sitt første møte med ambassaden 13. oktober 2023, men fikk ikke pass til barna før februar 2024. Hamda var ikke selv kjent med at man kan pådra seg dagbøter for ulovlig opphold i Etiopia, men dette burde Utenriksdepartementet og ambassaden vært klar over.
Refusjonsordningen for utgifter til hjemreise til Norge ved negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse forhåndsgodkjente utgiftene til pass og flybilletter i midten av februar 2024. Kompetanseteamet i Bufdir la også frem et forslag til hvordan utgiftene til bøtene kunne dekkes, men dette valgte Konsulær avdeling i Utenriksdepartementet og ambassaden å ikke søke om å få refundert.
Anja Bredal, som ledet regjeringens ekspertgruppe om barn og unge som utsettes for ufrivillige og skadelige opphold i utlandet, har til Klassekampen kritisert Utenriksdepartementet og sagt: «Ambassaden søker om støtte på vegne av barna og deres følgeperson, altså Hamda. Her hadde Bufdir vurdert at de hadde mulighet til å dekke boten. Når UD så setter foten ned fordi bøter ikke dekkes av konsulær bistand, er dette etter min mening feil». Bredal henviser til rundskriv F-02-18 – Utgifter til hjemreise til Norge ved negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Politisk ledelse i Utenriksdepartementet har ikke villet stille til intervju med avisa Klassekampen, men henvist til kommunikasjonsavdelingen som uttaler seg i saker som gjelder konsulær bistand.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Konsulær bistand er de tjenestene som norske myndigheter kan tilby personer som oppholder seg i utlandet. Det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak om hva utenrikstjenesten kan gjøre innenfor de rammene som eksisterer for konsulær bistand. Utgangspunktet for konsulær bistand er at den enkelte selv må dekke sine egne utgifter.
Når det gjelder den konkrete saken representanten tar opp, er det ikke slik at departementet eller utenrikstjenesten nekter å bistå kvinnen og barna med å reise til Norge. Utenrikstjenesten har gitt konsulær bistand over lengre tid i denne saken, både fra ambassaden i Addis Abeba og fra departementet i Oslo, og vi vil fortsatt gi konsulær bistand til kvinnen og barna. Spørsmålet som har gjenstått er hvordan de utgiftene som kvinnen har pådratt seg under sitt opphold i Etiopia, herunder bøter, skulle dekkes.
Personer som står i fare for, eller er utsatt for, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse eller er ufrivillig etterlatt i utlandet, og som selv ikke har mulighet til å dekke utgifter til hjemreise til Norge, kan få utgifter til hjemreise dekket av det offentlige etter den såkalte refusjonsordningen. Ordningen gjelder rimeligste og sikreste reisemåte for den utsatte og eventuelt følge til trygg destinasjon i Norge. Basert på retningslinjene i rundskriv F-02-18 vil det være opp til Bufdir å vurdere hvilke utgifter som kan dekkes når de mottar en søknad.
Det er som hovedregel norske utenriksstasjoner som søker om refusjon via ordningen, innenfor rammene av rundskrivet og den konsulære bistanden som utenrikstjenesten kan gi. I visse tilfeller er det også mulig for hjelpeorganisasjoner å søke om dekning av utgifter på vegne av personer som de hjelper tilbake til Norge. I denne saken har Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) søkt om og fått innvilget refusjon av reiseutgifter og utgifter til dekning av bøter som kvinnen og hennes barn har pådratt seg i Etiopia. Utenrikstjenesten vil på vanlig måte gi nødvendig konsulær bistand i forbindelse med hjemreisen.
Lovutvalget om negativ sosial kontroll leverte før sommeren sin utredning, der de kommer med flere anbefalinger når det gjelder tiltak før, under og etter ufrivillige og skadelige utenlandsopphold. En av anbefalingene er at refusjonsordningen forskriftsfestes. Utredningen er nå ute på høring, med frist i oktober.
Utenriksdepartementet jobber også med en ny melding til Stortinget om konsulær bistand og bistand til norske borgere i krisesituasjoner i utlandet. Her vil det tas opp spørsmål om hvilken bistand den enkelte kan forvente fra norske myndigheter i utlandet. Regjeringen vil etter planen legge frem denne meldingen for Stortinget innen utgangen av inneværende sesjon.