Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (61 - 80 av 520)

  • Spørretimespørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om statsråden vil ta initiativ til å oppdatere og forenkle dagens håndbøker som Statens vegvesen bruker for å kunne bygge trafikksikre veier

  • Spørretimespørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om hvorfor statsråden utelukker alternative løsninger som kan innebære nødvendige oppgraderinger på dagens E6 gjennom Lågendeltaet

  • Spørretimespørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

    Om vi kan stole på at klima- og miljøministeren forvaltar vår felles natur på ein rettferdig og berekraftig måte etter å ha vedtatt å avvike frå verneforskrifta for Lågendeltaet

  • Spørretimespørsmål fra Henning Wold (H) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

    Om hva statsråden vil gjøre for å snu denne negative utviklingen med at stadig flere bedrifter går konkurs

  • Spørretimespørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til finansministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Fremsatt av: Cato Brunvand Ellingsen (SV)

    Rette vedkommende: Samferdselsministeren

    Besvart: 26.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om hvorfor ulønnsomme prosjekter i transportsektoren får fortsette, samtidig som det er svært restriktiv pengebruk på mange andre områder i statsbudsjettet

  • Spørretimespørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om hvorfor ikke regjeringen i tråd med Miljødirektoratets vurdering har valgt å utrede alternativer til ny E6 gjennom Lågendeltaet

  • Spørretimespørsmål fra Geir Jørgensen (R) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om hvorfor statsråden ønsker å satse på biltrafikk og motorvei fremfor forbedringer på jernbane og annen kollektivtransport

  • Spørretimespørsmål fra Sofie Marhaug (R) til klima- og miljøministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

    Om hvordan statsråden kan forsvare at regjeringen støtter et prosjekt som innebærer å gripe inn i biologien til et stort våtmarksdelta

  • Spørretimespørsmål fra Guri Melby (V) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Om statsråden mener at beskjeden om kutt i de statlige tilskuddene er en verdig måte å behandle Sanitetskvinnene på i "Frivillighetens år" 2022

  • Spørretimespørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Fremsatt av: Emma Georgina Lind (V)

    Besvart: 26.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Om statsråden mener at vi bare må leve med en nedbygging av ATROP Støtte & Ettervernsenter i Kristiansand og andre hjelpetilbud til de som sliter mest i samfunnet

  • Spørretimespørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om statsråden når ser for seg byggestart for rv. 4 med fire felt fra Romsås og videre nordover forbi Nittedal til Biri

  • Spørretimespørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til samferdselsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

    Om statsråden kan redegjøre for når vil det bli oppstart på prosjektet E6 Moelv-Roterud samt videre utbygging av rv. 4, rv. 25 og E16 i Innlandet

  • Spørretimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Om hvorvidt statsråden kan utdype hva hun mener taler imot å gi kvinner fra Afghanistan vern her i Norge

  • Spørretimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 20.04.2023

    Besvart: 26.04.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

    Om statsråden er samd i at opplæringskontora si rolle er heilt sentral i å sikre eit breitt tilbod av lærlingeplassar med høg kvalitet over heile landet

  • Muntlig spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 19.04.2023

    Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Allerede da statsbudsjettet ble lagt fram, ropte flere frivillige aktører innenfor rus, psykisk helse og pårørendearbeid varsko. Regjeringen har fjernet øremerking til organisasjonene, avklart hvem som får tilskudd for inneværende år svært sent, og endret kriteriene for hvem som skal få midler uten åpenhet, varsel og diskusjon i forkant. Nå har fasiten kommet: 60 av 73 organisasjoner har fått avslag på søknaden om driftsmidler. Sanitetskvinnene, som har hatt veiledningssentre for pårørende i hele landet, har nå, tre måneder inn i 2023, fått beskjed om at de mister rundt halvparten av finansieringen sin. Det gjør at barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusproblemer, mister sitt pårørendetilbud, og de barna er det nesten en halv million av. ATROP støtte- og ettervernsenter har fått avslag og har ikke penger på konto etter midten av mai. Pårørendesenteret i Stavanger er redd for at de må legge ned, og listen fortsetter. Dette er organisasjoner som fyller en rolle som verken kommunene eller spesialisthelsetjenesten tar. Pårørende og mennesker i livskrise har ikke alltid så mange andre enn de frivillige å vende seg til. Hurdalsplattformen slår fast at frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. Synes statsråden at regjeringen bidrar til det?

  • Muntlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 19.04.2023

    Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet er veldig kritisk til private aktører. Senest kunne vi se statsrådens partikollega, Cecilie Myrseth, ytre ønske om å innføre lover som begrenser opprettelse av private helsetilbud. Forslaget fra Myrseth er kanskje bare ett eksempel, men det viser likevel største det regjeringspartiets holdning til private aktører. Mange opplever at regjeringen maler et bilde av de private tilbyderne som den store, stygge ulven som tapper oss for midler og personell, mens folk flest sitter med et bilde av at de private tilbyderne er et viktig bidrag i helsesektoren. Vi har mer enn nok helseutfordringer hos både offentlige og private aktører, og det offentlige klarer ikke å løse utfordringene alene. Mens regjeringen behandler private tilbydere som fiender, er pasientenes egne historier noen helt andre: Hildegunn mener behandlingen hun fikk på Modum Bad var livsviktig. Per-Kristian fra Tønsberg ble reddet fra alkoholisme gjennom tilbudet på Vitalis Helse. Krister fra Trøndelag var tungt rusavhengig og mener han ville vært død om det ikke var for hjelpen han fikk ved Allosstiftelsen. Det er greit nok å være uenig ideologisk og ønske at man skal styrke det offentlige tilbudet, men når regjeringen legger ned tilbud uten å styrke det offentlige – snarere tvert imot – viser det at regjeringen er mer opptatt av å gå til kamp mot private enn å styrke det offentlige. Så kan statsråden forklare hvorfor hun fører en politikk som fratar pasienter livsviktige tilbud, uten å gi dem gode alternativer?

  • Muntlig spørsmål fra Henrik Asheim (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 19.04.2023

    Besvart: 19.04.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

    Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. Den 1. april trådte nye og strenge regler for bruk av innleie fra bemanningsbyrå i kraft. I høringen som ble gjennomført før de nye reglene ble vedtatt, fikk regjeringen kritikk for mangelfull utredning av konsekvensene av forslaget, også fra den uavhengige faginstansen Regelrådet. Likevel valgte regjeringen og stortingsflertallet å haste gjennom denne saken. Resultatet er at spørsmålene og usikkerheten kommer på løpende bånd etter at lovendringen er iverksatt. Derfor er det også behov for noen avklaringer fra statsråden i dag. Det første er: Hvem kan tillate innleie i en bedrift? Regelen i dag sier at hvis de tillitsvalgte sier ja, kan bedriften leie inn fra bemanningsbyrå. I svar til Stortinget har statsråden gitt en vid definisjon. Hun svarte på et skriftlig spørsmål fra Høyre, og da skrev hun: Enkelt og greit og presist. Utfordringen er at LO er uenig med statsråden i dette og har sendt et brev til regjeringen hvor de bl.a. skriver at det «er bare den tillitsvalgte valgt blant Fellesforbundets medlemmer i virksomheten, som kan inngå en slik avtale». Dette er selvfølgelig svært viktig både for bedriftene og for de ansatte å få klarhet i. Kan statsråden avklare: Må en tillitsvalgt i en bedrift være valgt av medlemmene i en fagforening med innstillingsrett, eller kan også tillitsvalgte uten en slik tilknytning si ja til innleie?

  • Muntlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 19.04.2023

    Besvart: 19.04.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

    Mitt spørsmål er til statsråd Marte Mjøs Persen. Vi står nå midt oppe i en historisk storstreik. Det er heldigvis ikke noe vi som politikere skal blande oss borti. Tvert imot er det en god, gammeldags klassekamp, for å bruke Fellesforbundet-leder Jørn Eggums ord, der arbeid står mot kapital, og der vi som er politikere, skal nøye oss med å observere fra utsiden. Men på ett punkt er denne lønnskampen viktig også for oss som politikere. Det denne streiken står om, er hvorvidt man vil få reallønnsnedgang eller ikke, altså om det jevne snitt av arbeidsfolk i Norge vil tape kjøpekraft neste år. Det er dette som er stridens kjerne. De som streiker, streiker jo ikke bare for seg selv. Utfallet av denne streiken er i neste omgang også avgjørende for hvordan trygdede og andre på G-regulerte ytelser kommer ut. Vi har lagt bak oss et år der prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten. Det ble reallønnsnedgang, og det ble også mindre kjøpekraft for dem som går på trygd, for dem som har aller minst i samfunnet vårt. Nå står det en ny kamp, og hvis ikke LO skulle vinne fram med sine krav, risikerer de trygdede å få enda et år med reallønnsnedgang, dvs. at alle som er uføre, på arbeidsavklaringspenger, på andre ytelser, får mindre penger i lommeboka, og dette er en gruppe som mildt sagt sliter ganske tungt fra før. Spørsmålet mitt er hvorvidt statsråden kan garantere at uavhengig av utfallet i denne streiken skal ikke syke mennesker i Norge risikere reallønnsnedgang neste år.

  • Muntlig spørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 19.04.2023

    Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Høyreregjeringen etterlot seg et todelt helsevesen. Dagens regjering har overtatt helseforetak som allerede var svært presset, som resultat av en regjering som både la aktivt til rette for økt privatisering og som kuttet i det offentlige. Det var et system som la til rette for lite tillit til de faglig ansatte og høy grad av innleie, og en pandemi som tydeliggjorde manglende beredskap. Helsepersonell forteller om styringssystemer i helseforetakene som legger lite til rette for faglighet og er svært preget av kontroll, der poengskjemaer og detaljstyring stadig trumfer faglig skjønn i mange saker. Det er også en bred enighet i denne salen om at vi ønsker et sterkt offentlig helsevesen, men akkurat nå forvitrer det i en tid der det offentlige taper terreng. Vi ser stadig nye varsler fra helsepersonell, og stadig flere varsler at de vil gå over til nyetablerte og konkurrerende private tilbud. Dette er da tilbud som tar disse ansatte, og det offentlige betaler en høy pris for de behandlingene. Etablering av kommersielle sykehus pågår nå, og det går på bekostning av de offentlige sykehusene. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke tiltak ønsker statsråden å instruere om for at helseforetakene skal gjøre mer for å sikre at ansatte ønsker å fortsette å jobbe i det offentlige helsevesenet?

  • Muntlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 19.04.2023

    Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

    Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren: Ifølge Helsedirektoratets egne tall er det 5 397 barn og unge som står i kø for å få hjelp i psykiatrien. Det er en økning på hele 44 pst. siden Ingvild Kjerkol ble helseminister. Til tross for lovnader om at psykiatrien skal skjermes mot kutt, er realiteten en helt annen. Psykisk uhelse blant barn og unge har blitt et stadig økende problem. Med vekst i de psykiske helseutfordringene er det viktig å ha et lavterskeltilbud for å fange opp barn og unge som sliter med psykisk uhelse, og som trenger hjelp. Mental Helse har tidligere fortalt at mer enn 100 barn under ni år tok kontakt med dem i løpet av ett år. Det er også tilfeller der barn under ni år forteller at de ikke vil leve lenger. Det er hjerteskjærende, og det er helt avgjørende at vi sikrer et godt tilbud for barn og unge, både i psykiatrien og gjennom lavterskeltilbud. Derimot har regjeringen gjennomført kutt, både i bevilgningene til lavterskeltilbud – som Mental Helse, Kirkens SOS, pårørendetilbudet til Norske Kvinners Sanitetsforening – og flere andre. Det er også gjennomført kutt i psykiatrien gjennom en stram sykehusøkonomi. I april 2021 kunne Arbeiderpartiet komme med et helseløfte om at ingen barn og unge skal avvises i psykiatrien. Hvordan kan statsråden forsvare at køen barn møter i psykiatrien, er økt med 44 pst. på hennes vakt?