-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet er veldig kritisk til private aktører. Senest kunne vi se statsrådens partikollega, Cecilie Myrseth, ytre ønske om å innføre lover som begrenser opprettelse av private helsetilbud. Forslaget fra Myrseth er kanskje bare ett eksempel, men det viser likevel største det regjeringspartiets holdning til private aktører. Mange opplever at regjeringen maler et bilde av de private tilbyderne som den store, stygge ulven som tapper oss for midler og personell, mens folk flest sitter med et bilde av at de private tilbyderne er et viktig bidrag i helsesektoren. Vi har mer enn nok helseutfordringer hos både offentlige og private aktører, og det offentlige klarer ikke å løse utfordringene alene.
Mens regjeringen behandler private tilbydere som fiender, er pasientenes egne historier noen helt andre: Hildegunn mener behandlingen hun fikk på Modum Bad var livsviktig. Per-Kristian fra Tønsberg ble reddet fra alkoholisme gjennom tilbudet på Vitalis Helse. Krister fra Trøndelag var tungt rusavhengig og mener han ville vært død om det ikke var for hjelpen han fikk ved Allosstiftelsen.
Det er greit nok å være uenig ideologisk og ønske at man skal styrke det offentlige tilbudet, men når regjeringen legger ned tilbud uten å styrke det offentlige – snarere tvert imot – viser det at regjeringen er mer opptatt av å gå til kamp mot private enn å styrke det offentlige. Så kan statsråden forklare hvorfor hun fører en politikk som fratar pasienter livsviktige tilbud, uten å gi dem gode alternativer?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen
Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren.
Den 1. april trådte nye og strenge regler for bruk av innleie fra bemanningsbyrå i kraft. I høringen som ble gjennomført før de nye reglene ble vedtatt, fikk regjeringen kritikk for mangelfull utredning av konsekvensene av forslaget, også fra den uavhengige faginstansen Regelrådet. Likevel valgte regjeringen og stortingsflertallet å haste gjennom denne saken. Resultatet er at spørsmålene og usikkerheten kommer på løpende bånd etter at lovendringen er iverksatt. Derfor er det også behov for noen avklaringer fra statsråden i dag. Det første er: Hvem kan tillate innleie i en bedrift? Regelen i dag sier at hvis de tillitsvalgte sier ja, kan bedriften leie inn fra bemanningsbyrå. I svar til Stortinget har statsråden gitt en vid definisjon. Hun svarte på et skriftlig spørsmål fra Høyre, og da skrev hun:
Enkelt og greit og presist. Utfordringen er at LO er uenig med statsråden i dette og har sendt et brev til regjeringen hvor de bl.a. skriver at det «er bare den tillitsvalgte valgt blant Fellesforbundets medlemmer i virksomheten, som kan inngå en slik avtale».
Dette er selvfølgelig svært viktig både for bedriftene og for de ansatte å få klarhet i. Kan statsråden avklare: Må en tillitsvalgt i en bedrift være valgt av medlemmene i en fagforening med innstillingsrett, eller kan også tillitsvalgte uten en slik tilknytning si ja til innleie?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen
Mitt spørsmål er til statsråd Marte Mjøs Persen.
Vi står nå midt oppe i en historisk storstreik. Det er heldigvis ikke noe vi som politikere skal blande oss borti. Tvert imot er det en god, gammeldags klassekamp, for å bruke Fellesforbundet-leder Jørn Eggums ord, der arbeid står mot kapital, og der vi som er politikere, skal nøye oss med å observere fra utsiden.
Men på ett punkt er denne lønnskampen viktig også for oss som politikere. Det denne streiken står om, er hvorvidt man vil få reallønnsnedgang eller ikke, altså om det jevne snitt av arbeidsfolk i Norge vil tape kjøpekraft neste år. Det er dette som er stridens kjerne. De som streiker, streiker jo ikke bare for seg selv. Utfallet av denne streiken er i neste omgang også avgjørende for hvordan trygdede og andre på G-regulerte ytelser kommer ut.
Vi har lagt bak oss et år der prisveksten har vært høyere enn lønnsveksten. Det ble reallønnsnedgang, og det ble også mindre kjøpekraft for dem som går på trygd, for dem som har aller minst i samfunnet vårt. Nå står det en ny kamp, og hvis ikke LO skulle vinne fram med sine krav, risikerer de trygdede å få enda et år med reallønnsnedgang, dvs. at alle som er uføre, på arbeidsavklaringspenger, på andre ytelser, får mindre penger i lommeboka, og dette er en gruppe som mildt sagt sliter ganske tungt fra før.
Spørsmålet mitt er hvorvidt statsråden kan garantere at uavhengig av utfallet i denne streiken skal ikke syke mennesker i Norge risikere reallønnsnedgang neste år.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Høyreregjeringen etterlot seg et todelt helsevesen. Dagens regjering har overtatt helseforetak som allerede var svært presset, som resultat av en regjering som både la aktivt til rette for økt privatisering og som kuttet i det offentlige. Det var et system som la til rette for lite tillit til de faglig ansatte og høy grad av innleie, og en pandemi som tydeliggjorde manglende beredskap.
Helsepersonell forteller om styringssystemer i helseforetakene som legger lite til rette for faglighet og er svært preget av kontroll, der poengskjemaer og detaljstyring stadig trumfer faglig skjønn i mange saker. Det er også en bred enighet i denne salen om at vi ønsker et sterkt offentlig helsevesen, men akkurat nå forvitrer det i en tid der det offentlige taper terreng.
Vi ser stadig nye varsler fra helsepersonell, og stadig flere varsler at de vil gå over til nyetablerte og konkurrerende private tilbud. Dette er da tilbud som tar disse ansatte, og det offentlige betaler en høy pris for de behandlingene. Etablering av kommersielle sykehus pågår nå, og det går på bekostning av de offentlige sykehusene.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke tiltak ønsker statsråden å instruere om for at helseforetakene skal gjøre mer for å sikre at ansatte ønsker å fortsette å jobbe i det offentlige helsevesenet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren:
Ifølge Helsedirektoratets egne tall er det 5 397 barn og unge som står i kø for å få hjelp i psykiatrien. Det er en økning på hele 44 pst. siden Ingvild Kjerkol ble helseminister. Til tross for lovnader om at psykiatrien skal skjermes mot kutt, er realiteten en helt annen. Psykisk uhelse blant barn og unge har blitt et stadig økende problem. Med vekst i de psykiske helseutfordringene er det viktig å ha et lavterskeltilbud for å fange opp barn og unge som sliter med psykisk uhelse, og som trenger hjelp.
Mental Helse har tidligere fortalt at mer enn 100 barn under ni år tok kontakt med dem i løpet av ett år. Det er også tilfeller der barn under ni år forteller at de ikke vil leve lenger. Det er hjerteskjærende, og det er helt avgjørende at vi sikrer et godt tilbud for barn og unge, både i psykiatrien og gjennom lavterskeltilbud. Derimot har regjeringen gjennomført kutt, både i bevilgningene til lavterskeltilbud – som Mental Helse, Kirkens SOS, pårørendetilbudet til Norske Kvinners Sanitetsforening – og flere andre. Det er også gjennomført kutt i psykiatrien gjennom en stram sykehusøkonomi. I april 2021 kunne Arbeiderpartiet komme med et helseløfte om at ingen barn og unge skal avvises i psykiatrien. Hvordan kan statsråden forsvare at køen barn møter i psykiatrien, er økt med 44 pst. på hennes vakt?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.
Det er svært stort behov for å produsere mer ammunisjon, til både Norge, allierte og Ukraina, som en følge av Russlands angrep på Ukraina. Nå viser det seg at Nammo kanskje ikke klarer å øke produksjonen på grunn av etablering av datasentret Green Mountain i Innlandet, som skal lagre data for videotjenesten TikTok. Green Mountain har signert en kontrakt om levering på opptil 150 MW. Til sammenligning regner Raufoss næringspark og Nammo med at de vil ha behov for mellom 30–40 MW. Nammos konsernsjef uttrykte nylig at om vi ikke får tilgang til strøm, så klarer ikke Nammo å bygge ut kapasiteten som er sårt trengt. I investeringsproposisjonen for Forsvaret, som nylig er fremmet for Stortinget, understrekes det at det vil legges til rette for å øke Nammos produksjonskapasitet.
Deler statsråden Nammos vurdering om at det ikke vil være mulig å bygge ut produksjonskapasiteten dersom datasentret Green Mountain, som faktisk lagrer data for den kinesiske videodelingstjenesten TikTok, får forrang i kraftforsyningen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 19.04.2023
Fremsatt av: Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV)
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 26.04.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Om statsråden vil gjøre noe for å kompensere Røros for de store ekstrautgiftene som følge av sin verdensarvstatus
-
Spørretimespørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 26.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om i hvilken grad tilknytning til Norge gjennom lang botid og barnas beste vektlegges i behandlingen av tilbakekallsakene for afghanere
-
Spørretimespørsmål
Datert: 19.04.2023
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 26.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om utanriksministeren er trygg på at hazaraar som no vert utviste ikkje vil bli drepne for å vere hazaraar
-
Spørretimespørsmål
Datert: 19.04.2023
Besvart: 26.04.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe
Om hvorvidt statsråden er bekymret for små kommuners evne til å gi trygge tjenester innen barnevernet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2023
Besvart: 26.04.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om statsråden vil igangsette en gransking for å få det fulle bildet av hvordan 1 000 asylbarn har forsvunnet
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 26.04.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Om statsråden forklare rasjonalet bak hvorfor regjeringen ikke ønsker å regne CO2-binding i skog som en del av Norges klimaregnskap slik EU gjør
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 26.04.2023 av utenriksminister Anniken Huitfeldt
Om hvordan vil regjeringen løse utfordringene med mangel på arbeidskraft når en samtidig har igangsatt en utredning om en løsere tilknytning til EU enn EØS-avtalen
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av landbruks- og matminister Sandra Borch
I mars kom tall fra Statistisk sentralbyrå som viste at gjennomsnittlig jordbruksinntekt er på 198 700 kroner. Gjennomsnittsinntekten i Norge er på rundt 664 000 kroner. I Hurdalsplattformen lovte regjeringen å legge frem en forpliktende og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet, og at opptrappingen skal skje i samarbeid med partene i jordbruksavtalen.
Kommer statsråden til å legge frem en plan for å tette inntektsgapet i forkant av årets jordbruksforhandlinger?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Spørsmålet er trukket tilbake
En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft, blant annet yrkessjåfører. Konsekvensen av at færre utdanner seg til å bli yrkessjåfør, er at mennesker og varer ikke kommer frem. Statsråden har vist til tiltak som handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren og endringer i trafikklærerutdanninga, som opprinnelig var et Høyre-forslag.
Hvilke andre tiltak innenfor samferdselssektoren vil statsråden vurdere for å sikre flere yrkessjåfører?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik
En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. Altfor mange mennesker som kan og vil delta, står utenfor arbeidslivet. Solberg-regjeringen satte i gang inkluderingsdugnaden, hvor minst fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med funksjonsnedsettelse eller hull i CV-en. I 2020 fikk 333 personer jobb gjennom inkluderingsdugnaden.
Hvorfor har ikke statsråden videreført inkluderingsdugnaden og rapporteringen av resultatene, og hva vil han gjøre for å få målgruppen i arbeid?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart på vegne av: Næringsministeren
Besvart: 19.04.2023 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran
Ei av dei store utfordringane framover er mangel på arbeidskraft. 2/3 av NHO sine medlemsbedrifter manglar folk med rett kompetanse. Offentleg sektor sin del av Fastlands-BNP er over 60 pst., samtidig som offentleg sysselsetting ligg an til å auke. Kommunane skal vekse, helse- og omsorgssektoren skal vekse, og regjeringa ønskjer ikkje private tilbydarar.
Bekymrar det statsråden at næringslivet sitt behov for folk kan bli fortrengt av ein stadig veksande offentleg sektor?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Stortinget vedtok i fjor vår flere forslag for å forebygge og redusere ensomheten i samfunnet, blant annet å utarbeide en nasjonal handlingsplan med konkrete og forpliktende tiltak. Vi vet at ensomhet kan føre til psykisk uhelse og redusert livskvalitet. Regjeringen la før påske frem Folkehelsemeldingen. Her er ikke vedtaket fulgt opp, og regjeringen skriver i meldingen at en slik handlingsplan vurderes i 2025.
Hva er grunnen til at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak og tar økende ensomhet i samfunnet på større alvor?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe
En av de store utfordringene fremover er mangelen på arbeidskraft. I helsesektoren vil det ifølge Statistisk sentralbyrå mangle nærmere 20 000 helsefagarbeidere og 30 000 sykepleiere i 2035.
Hvordan vil statsråden fremover sikre at dimensjoneringen av utdanningene bedre står i samsvar med kompetansebehovet i offentlig sektor og næringslivet, og særlig at fagskolesektorens kapasitet på en fleksibel måte kan utvikles i et fornuftig samspill med utviklingen av kapasitet ved universitetene og høyskolene?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.04.2023
Besvart: 19.04.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Gang på gang har politiske vedtak ikke blitt fulgt av helseforetakene, og advarslene fra fagfolk og pasienter ikke blitt hørt. Statsrådens gjentatte svar er at det er helseforetakene som har ansvaret for sykehusene. Sykehusutvalget konkluderte med at det finnes rom for politisk styring, men at dette er opp til statsråden. Utvalgslederen sa: "Vi påpeker at en reell politisk innflytelse krever en politisk vilje".
Hvorfor velger statsråden å ikke bruke sine muligheter til å sikre at helseforetakene følger politiske vedtak og føringer?