Spørsmål
Trine Skei Grande (V): Venstre og Senterpartiet har gjennom et langt liv hatt et stort engasjement for lokaldemokratiet, for lokale løsninger, for at det faktisk skal være godt fordelt utover landet. De beste løsningene får man kanskje hvis man lar folk finne løsningene lokalt.
Derfor var Venstre ganske forundret da det var partisekretær Martin Kolberg, som altså ikke er en folkevalgt, men en partivalgt, som gikk ut med at Regjeringa nå vurderte å slå sammen kommunevalg og stortingsvalg og ha én valgdag. Jeg skjønner at det ut fra et partisekretærperspektiv er et riktig grep å gjøre det. Det er veldig praktisk og enkelt å ha én dag å forholde seg til. Dessuten mener den samme partisekretæren at et lokalvalg egentlig er å legge Regjeringa ut til folkeavstemning.
Jeg er litt oppgitt over at man tror at man ved å slå sammen begge valg på én dag vil få mer fokus på lokale saker, mer fokus på lokale kandidater, og at det vil føre til at folk vil bli mer engasjerte i lokalvalgene våre. Senterpartiet har tidligere vært på lag med Venstre på dette området. Jeg skjønner at det ut fra politikerhensyn er veldig bekvemt å bare forholde seg til velgerne hvert fjerde år. Men jeg lurer på: Hva er det egentlig som tyder på at man får flere lokale løsninger, mer lokalt fokus, økt valgdeltakelse, mer plass i media til lokale politikere eller flere lokale folk på stand, ikke så mange sentrale politikere på stand rundt om, for å møte folket? Er det i det hele tatt noe som tyder på at folk kommer til å bry seg mer om lokaldemokratiet ved å samle alt på én dag?