Spørsmål
Hans Olav Syversen (KrF): Jeg skal gi justisministeren anledning til å snakke litt mer.
Tillit nyter norsk politi, heldigvis, men i for mange tilfeller kan ikke politiet gi den bistanden som innbyggerne trenger, og som de faktisk har grunn til å forvente. Jeg skal nevne to eksempler, som bl.a. TV 2 har presentert.
En jernvarehandler som gang på gang har tatt kriminelle "på fersken", får den kriminelle til å skrive under på at han erkjenner forholdet. Like fullt henlegges anmeldelsen - ikke én gang, men alle gangene. Et annet eksempel, som er enda ferskere: En organisasjon som i utgangspunktet skal arbeide med integrering, får betydelige offentlige midler til dette. Mangfolds- og integreringsdirektoratet merker at her misbrukes det offentlige midler. De gransker, bruker mye tid og krefter på det, og anmelder. Så kan vi se på fjernsynet at politiet i Oslo sier sorry, de prioriterer ikke den type saker, og henlegger saken.
Mitt spørsmål til justisministeren blir derfor: Føler ikke også han at det går en grense for hva folk vil akseptere før det går på rettsfølelsen løs, når kriminelle faktisk ikke straffes, men indirekte belønnes for de ugjerninger som er begått? Er justisministeren enig i at vi nå, uavhengig av regjeringer og budsjetter, er i en situasjon der vi er farlig nær en grense hvor vi setter folks alminnelige rettsfølelse på en alvorlig prøve?