Spørsmål
Inge Lønning (H): Etter min virkelighetsoppfatning er helse- og omsorgstjenester, og det gjelder også velferdstjenester, til for brukernes skyld. Den overordnede forpliktelse for oss politikere er å sørge for at brukerne får kvalitativt gode tjenester på det tidspunkt de har bruk for tjenestene.
Tidligere i dagens spørretime hørte vi finansministeren levere et glitrende forsvar for det private initiativ og for markedsmekanismen når det gjelder omsorg for barn. Det satte jeg meget stor pris på. Men da er det gåtefullt hvorfor den regjering finansministeren er finansminister i, har skrevet inn i sin Soria Moria-erklæring at når det gjelder helse- og omsorgssektoren, ønsker man å bygge ned bruken av private tilbydere. Da må man jo spørre: Hva er grunnen til det? Er det hensynet til brukerne? Det kan det umulig være. Det må være hensynet til noen ganske bestemte ideologiske prinsipper, nemlig at denne sektoren er til så å si for offentlig sektors egen skyld og for det byråkratiske system som administrerer offentlig sektor.
Vi har det siste året sett tallrike eksempler på at rehabiliteringsområder, private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner, arbeider tyngre og tyngre fordi de ikke får lov til å bruke kapasiteten sin. Vi har sett at helsekøene det siste året øker for første gang siden sykehusreformen, med 20 000 der hvor de de foregående årene i snitt har minket med 20 000 - altså i realiteten en differanse på 40 000 i løpet av ett kalenderår. Vil helse- og omsorgsministeren ta konsekvensen av den tallenes tale som nå er overtydelig, og begynne å legge til grunn at også innenfor helse- og omsorgssektoren er det hensynet til brukerne som skal veie tyngst?