Spørsmål
Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Vi har nettopp fått resultatene fra PIRLS- og PISA-undersøkelsene som viser at norske elever ligger på bunn i lese-, skrive- og regneferdigheter. Hvis en går ytterligere inn i resultatene, finner vi at elever med minoritetsbakgrunn ligger to år bak etniske norske skolebarn.
Norsk skole bruker i dag vesentlige ressurser på morsmålsopplæring. Verken norsk eller internasjonale forskningsresultater viser at morsmålsundervisningen gir den enkelte elev noen gevinst. Det forskningen viser, er at disse elevene bruker relativt mye lengre tid på å oppnå gode resultater.
For å være kvalifisert må eleven gjennom en kartlegging, og det må dokumenteres at eleven er dårlig i norsk. Den dagen eleven blir flink i norsk, mister eleven retten til opplæring i morsmålet. Morsmålslæreren mister jobben, og skolen får ikke lenger tilskudd for å ha en elev med norsk som andrespråk. Det er altså ingen incentiver for å bedre elevens norskkunnskaper, snarere tvert imot.
Så har vi en del skoler som har satset bevisst på opplæring i norsk og leseforståelse og brukt individuell kartlegging og oppfølging. Der har leseferdighetene gått opp. For det å kunne lese og forstå har elevene dratt med seg over til andre fag, og framgangen har ikke uteblitt.
Fremskrittspartiet mener at morsmålsopplæringen må ut av skolen, og at de frigjorte ressursene må brukes til å styrke leseopplæringen og leseforståelsen i norsk ytterligere. Etter vår oppfatning vil manglende kunnskap i norsk kombinert med bråk og uro i klasserommene og lavt læringstrykk, føre til at minoritetselevene blir skoletapere, og vi risikerer at vi skaper en underklasse hvis vi ikke reduserer prestasjonsgapet mellom etnisk norske og minoritetsspråklige.
Så mitt spørsmål blir: Vil statsråden ta initiativ til at de midlene som i dag benyttes til morsmålsopplæring, blir brukt til å styrke minoritetsspråklige elevers evne til å lese og forstå norsk, slik at denne elevgruppen kan få mulighet til å bedre sine prestasjoner?