Spørsmål
Elisabeth Vik Aspaker (H): I valgkampen lovte rød-grønne justispolitikere at 2008 skulle bli politiets år. Nå er strek satt for 2008-budsjettet, og det er et faktum at 2008 ikke blir politiets år. Denne uken har statsråden uttalt bekymring over maktbalansen mellom politi og vektere i det offentlige rom, og i dag har VG en førsteside om at horene har overtatt Karl Johans gate. Det er denne situasjonen at det som skulle bli politiets år, at Regjeringen legger opp til et politibudsjett for 2008, som betyr flere ubesatte stillinger, og et mindre synlig politi i alle landets politidistrikter.
Mens Bondevik II-regjeringen hadde en realvekst på 3 pst. i sitt siste justisbudsjett, er denne regjeringen nå nede i 1 pst. Jeg konstaterer at det er større og større avstand i virkelighetsoppfatningen av hvordan hverdagen i politiet er. Det har altså festet seg et slags glansbilde i departementet, mens den operative virksomheten slett ikke er så vakker der ute. Det er kort mellom pressemeldinger fra statsråden om nye satsinger innenfor kriminalomsorgen, men det er svært langt mellom tilsvarende nyheter om politiet.
Det er mye snakk. Bortsett fra økt opptak på 72 plasser til Politihøgskolen, er det lite å hente i det budsjettet. Jeg synes det er meningsløst å skryte av en seniorsatsing i ett prøvefylke, Hordaland, og det blir altså ikke flere sivilt ansatte i politiet når det ikke er rom for å lønne dem i 2008-budsjettet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis det er en ekte bekymring som statsråden har når det gjelder vektere og politi, hvorfor er ikke politiet prioritert i 2008-budsjettet? Hvorfor er det slik at svært viktige innsatsområder for politiet avspises med kortsiktig prosjektfinansiering istedenfor varig finansiering - jeg kan nevne voldtekt, gjengkriminalitet og menneskehandel?