Spørsmål
Olemic Thommessen (H): Vi har gjennom høsten hatt en rekke diskusjoner knyttet til det statlige barnevernet om en rekke vanskeligheter for å få dette systemet til å fungere. I disse diskusjonene har det kommet frem at de private aktørene føler seg skviset. Vi ser også at flere av dem har måttet trappe ned virksomheten. Noen har gått konkurs, og det er stor bekymring i systemet.
Jeg fikk et inntrykk av at statsråden hadde en kriseforståelse for dette i noen av de debattene vi hadde, f.eks. i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg må nok si at jeg blir tatt av noe undring når jeg nå på nyåret stadig vekk har fått nye henvendelser fra nye institusjoner, som jeg ikke hadde hørt om før, som er i store vanskeligheter, og som ser ganske mørkt på fremtiden. Jeg får også telefoner fra foreldre som spør om hva som skal skje med deres barn, senest i går fra Bente Georgsen Skoglund. Jeg forventer ikke at statsråden skal svare på akkurat hennes sak. Hun har en datter på Svalstuen i Hallingdal. Situasjonen hennes illustrerer dette ganske godt. Datteren er i et system som fungerer. Svalstuen vet ikke om de eksisterer etter 1. juli, og det er stor usikkerhet og bekymring. Hun er ikke alene. Det er mange foreldre i dette.
Hva vil statsråden gjøre for å skape trygghet i dette systemet? Hva vil statsråden gjøre for at de bedriftene som nå føler at de driver på oppsigelse, faktisk skal få rammer som gjør at de kan fungere? Hva vil statsråden fortelle de barna som nå betaler prisen med å ha en usikker livssituasjon?