Spørsmål
Jan Arild Ellingsen (FrP): Sist uke oppfattet jeg justisministeren som usedvanlig høy og mørk da han presenterte Regjeringens nye satsing på å styrke mulighetene for ofrene etter kriminelle handlinger. Mange av de tingene som ble lagt fram, satte Fremskrittspartiet stor pris på, og de var helt påkrevd. Likevel er det ikke tvil om at vi fortsatt har store utfordringer.
Denne uken har vi sett to eksempler på det.
TVNorge har kjørt en sak om en trafikkskadd jente fra Bergen som ble påkjørt av en promillekjører. I etterkant ble hun tilkjent en erstatning, men siden gjerningspersonen ikke er bemidlet, får hun ikke tilgang til den, og erstatningen framstår kun som et tall på et stykke papir.
Et annet kanskje like grotesk, om ikke mer grotesk eksempel, har vi sett fra Buskerud. En jente som 13 år gammel ble voldtatt, er i etterkant blitt tilkjent en erstatning for seinskader på 1 mill. kr. Det samme er tilfellet her: Gjerningspersonen er ikke bemidlet. Hun er altså tilkjent erstatning som hun selv må slåss for å prøve å få utbetalt.
Det mener vi i Fremskrittspartiet er totalt uhørt. Staten har et klart ansvar for å ta vare på de kriminelle - legge til rette for dem, innhold i soningen osv. Hvordan vi - og statsråden - da kan forsvare at vi har en ordning der ofrene i mange tilfeller blir doble ofre, er for oss helt uforståelig.
Med bakgrunn i dette har Fremskrittspartiet foreslått og bedt å få utredet en ordning der de som blir tilkjent erstatning som følge av en kriminell handling, og som ikke dekkes av voldsofferstatningen, også skal få utbetalt sin erstatning via staten, og at staten så går til et regresskrav. Det mener vi faktisk vil være en mye bedre ordning enn det i har i dag.
Da blir mitt konkrete spørsmål til statsråden: Hva er årsaken til at justisministeren og Regjeringen har så sterke motforestillinger mot å se på en ordning der man forskutterer erstatningen, og på den måten bidrar til å styrke flere ofres stilling?