Spørsmål
Ivar Kristiansen (H): Det er ikke ukjent for noen i denne salen at de rød-grønne partiene har et brennende ønske om mer og økt politisk styring av selskapet StatoilHydro. Det siste har i denne omdreiningen anskueliggjort seg gjennom statsrådens klare melding om at hun akter å gjennomføre fire såkalte eiermøter med selskapet - ikke mer og ikke mindre. Og når vi ser den rød-grønne tråd fra man overtok regjeringsansvaret, fra forsøket på å utnevne ny styreleder i Hydro, hvordan Eivind Reitens skjebne ble beseglet, hvordan vi har sett oppløpet videre, hvordan en konsernsjef offentlig er tatt i skole av representanter fra Regjeringen, så ser vi hvordan man nærmest har et ønske om og forventer at StatoilHydro på mange måter gjennom sin fremtidsaktivitet skal utøve en slags rød-grønn politikk.
Men er man ikke nå fullstendig i en gråsone, hvor myndighetsutøver, hvor konsesjonsgiver, den myndighet som utgir blokker på sokkelen til et dominant selskap - Nordens største selskap - nå faktisk er i en situasjon hvor man i et lukket forum i departementet utveksler styringssignaler med eiersignaler? Er man ikke redd for at informasjon og innsideinformasjon nå kan gli over i hverandre? Er man ikke redd for at børsregler og -lover brytes? Er man ikke redd for at man får en ulik behandling av eiere i selskapet? Hvordan i verdens navn harmonerer dette med prinsippet om statlig styring?