Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): I Soria Moria-erklæringa står det at bevilgningene til universitet og høyskoler skal øke, men de faktiske bevilgningene har jo gått i stikk motsatt retning. Sjøl om man innberegner kompensasjon for pris- og lønnsvekst, er det et betydelig kutt i basisbevilgningene til universitet og høyskoler. Kuttene er i tillegg feige, i den forstand at Regjeringa ikke vil være med på å ta noe ansvar for hvor institusjonene skal kutte, og de forventer den samme aktiviteten som før. I likhet med at løftene i Soria Moria-erklæringa åpenbart ikke holder, holdt heller ikke begrunnelsen som tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal gav for å innføre det såkalte hvileskjæret. I Stortinget 9. mai 2007 sa Øystein Djupedal at grunnen til kuttene på universitetssektoren var at
«de over år hadde opparbeidet seg penger som stod ubrukt på konto. Alle våre institusjoner hadde derfor betydelige ubrukte midler.»
Han sa videre:
«(…) vi snakker her om mange hundre millioner kroner som har stått på konto i Norges Bank».
Det viser at avsetninga i sektoren ikke var i nærheten av det kunnskapsministeren og Regjeringa prøvde å gi inntrykk av. Konsekvensen av denne bevisste feilinformasjonen er selvfølgelig at universitetene og høyskolene nå må kutte dramatisk. Universitetet i Oslo må kutte 205 mill. kr. Det juridiske fakultet må kutte i studentveiledning og forelesninger. Det kuttes i utplassering av medisinstudenter ved lokalsykehus. Man lar være å utlyse ledige stillinger. Universitetet i Bergen må kutte med rundt 50 mill. kr. De har innført ansettelsesstopp, og de har blitt lovet nye bygg som ikke kommer. Ved NTNU har kjemistudentene fått halvert sin tid i laboratoriene, og de har også fått halvert antallet forelesninger.
En samstemt sektor var og er veldig kritisk til den manglende sammenhengen mellom retorikk og handling fra Regjeringas side. Er det sånn at statsråden mener at en samla sektor tar feil når de mener at Regjeringa svikter både løftene og målsettingene for høyere utdanning og forskning i Norge?