Spørsmål
Kenneth Svendsen (FrP): Den 12. januar stod følgende oppslag i VG:
«NAV ba sykepleier Aina om å søke uføretrygd. Hun ble arbeidsfør etter operasjon på privat klinikk, men operasjonen må hun betale selv.»
Denne personen er 35 år gammel. I over ti år har hun slitt med ryggplager. For to år siden fikk hun beskjed om at hun kunne søke om uføretrygd. Hun ønsket ikke det, og gikk til sin fastlege, som sendte henne til en privat klinikk. Hun ble operert, og et halvt år senere var hun tilbake i full jobb. Men ett av problemene var at hun måtte betale hele operasjonen, som kostet 109 000 kr, selv.
Som sagt var hun 35 år. Det betyr at hvis hun hadde fulgt Navs råd, ville hun ha hatt uføretrygd i 32 år inntil hun nådde pensjonsalderen, altså en kostnad på et sted mellom 7 og 10 mill. kr for skattebetalerne. I tillegg ville hun selvfølgelig ha fått et dårligere liv med det.
Nå er jo jeg klar over at Regjeringen ikke skyr noe middel for å ta knekken på private aktører i et slikt marked, men dette tar kaka, og det rammer uskyldige på en utilbørlig måte. Jeg kan ikke forstå at Nav kan finne på å foreslå å uføretrygde en person til flere millioner, når en operasjon til 100 000 kr ville løst problemet.
Denne personen hadde penger, og kunne gjøre det. Det er mange i samfunnet som ikke har 109 000 kr til å ta en slik operasjon. Regjeringspartiene legger med denne politikken opp til et sorteringssamfunn – de som har råd til behandling, og de som ikke har det. Fremskrittspartiet aksepterer ikke en slik forskjellsbehandling. Mener statsråden at det er den enkeltes personlige økonomi som skal avgjøre om en skal kunne havne med uføretrygd eller ikke?