Spørsmål
Erna Solberg (H): Det er riktig som statsministeren sa, det er en tid for handling. En av de tingene denne fireårsperioden skulle gitt oss, var et velferdssystem med mye bedre oppfølging til alle de som hadde vanskeligheter, som var svake, som trengte å få hjelpen skreddersydd rundt seg fremfor å oppleve at de måtte organisere det offentlige for seg. Jeg snakker om det som er hovedintensjonen i Nav-reformen, hovedintensjonen i en reform som tidligere sosialminister Ingjerd Schou sa var en reform for «skreddersøm», det er en reform for at de svakeste skal få det bedre, og for at man ikke skal ha en oppdelt og stykkevis behandling av de mennesker som kanskje er de svakeste i vårt samfunn. Nå ser vi en situasjon i Nav som er helt motsatt.
I dag i Bergens Tidende sier Gunhild Hofstad, som etter tre uker har betalt årskvoten på egenandeler, og som nå av egen lomme må betale fullt ut for medisiner til tross for at hun er kroniker, at det er «paradoksalt at hjelpeapparatet skal gjøre deg sykere enn du er». Dette er noe man før kunne ordne på dagen på Nav-kontorene, man kunne få frikort bare man møtte opp. Nå er det altså flere ukers ventetid. Dagsavisen viser til det samme. Det er flere ukers ventetid på nesten alle – 13 av 17 – områder hvor man utbetaler penger – det svikter i utbetalingen. Det betyr at det ikke er skreddersøm, det er rett og slett sprekk i alle sømmene. Det er den dårligste konfeksjonssømmen du kan finne man for øyeblikket har innenfor Nav.
Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvorfor har ikke Regjeringen sett dette før? Hvorfor har ikke Regjeringen satt inn tiltak? Denne situasjonen har nå vokst, særlig i løpet av det siste året, til en situasjon med ventelisteøkninger på ting som kunne gjøres på dagen tidligere. Er det slik at dette er for mye for én mann, at hele det store samlede arbeidet innenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet krever mer enn én person? Klarer ikke statsråd Andersen jobben?