Spørsmål
Anders Anundsen (FrP): Fremskrittspartiet har med bekymring sett et 2009 som har vært ganske spesielt innenfor skolepolitisk område. Det virker som om statsråden ikke har kontroll over det regelverket han selv skal håndtere. 21. januar kunne vi lese i Budstikka at skolen ikke har lærere til å følge opp en elev som er veldig, veldig god i matte, som ønsker å ta tiendeklasse-eksamen. Det fikk han ikke lov til fordi regelverket var til hinder for det. Noen dager senere leser vi i samme Budstikka at ministeren sa ja, at vedkommende fikk grønt lys fra kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til å ta matteeksamen for tiende klasse likevel.
I februar dukket fylkesmann i Hordaland opp, tidligere SV-representant Kjellbjørg Lunde, som sa at lekser er forbudt. Statsråden rykket ut og sa at forvaltningen av hans regelverk var feil, lekser var tillatt. Så kommer mars, og da er det en person i tiende klasse som har en dag i uka på en gård i et prosjekt som heter «Inn på tunet». Det fikk han ikke lov til lenger av fylkesmannen i Sør-Trøndelag som forvalter regelverket på statsrådens vegne. Men så tok det ikke lang tid før Statsråd Bård Vegar Solhjell reagerte. Journalisten spør om fylkesmannen har tolket regelverket feil og statsråden svarer: «Det må skyldes en misforståelse.» Det er altså ikke samsvar mellom det fylkesmannen mener og det statsråden mener. Så i april – denne leksesaken som vi så vidt var innom tidligere – hvor utdanningsdirektoratet sier at det ikke er tillatt å sende elever på gangen i enkelttimer. Samme dag eller dagen etter kom statsråden ut og sa at en likevel kan sende elever på gangen.
Disse eksemplene viser at statsråden ikke klarer å få en ensartet tolkning ut av regelverket han forvalter. Hvor lenge mener statsråden en kan leve med en statsråd som ikke klarer dette, før troverdigheten hans forsvinner helt?