Spørsmål
Jan Tore Sanner (H): Statsråden kan bli stående, men denne gangen ta på seg en annen hatt, nemlig hatten som utviklingsminister.
Krigen på Sri Lanka har nådd sin foreløpige konklusjon ved at regjeringsstyrkene har nedkjempet LTTEs militære ving. Seieren har kostet menneskene på Sri Lanka dyrt, og mange snakker om at resultatet er en grotesk slagmark. Dette er en krig som har engasjert og berørt mange i Norge. Vi har 12 000 tamiler som er bekymret og redde for sine familier og sine nære. Det er også en konflikt som har engasjert norske politikere sterkt, ikke minst statsråden selv som har hatt et stort engasjement på Sri Lanka.
Historien har lært oss at skal freden vinnes, så er det helt avgjørende hva som skjer i den første fasen. Man skal nå ta tak i en situasjon som kan beskrives som en humanitær katastrofe av et ganske enormt omfang, hvor tusenvis av sivile er drept og skadet, 250 000 er på flukt og helt avhengige av nødhjelp og medisinsk hjelp, og titusener er satt i leire som beskrives av enkelte som konsentrasjonsleire. På kort sikt er det helt avgjørende at det internasjonale samfunn får informasjon, at man får observatører som kan være til stede, og at man får brakt inn humanitær hjelp og bistand. Det er noe av problemets kjerne nå, at regjeringen holder informasjonen tett og ikke gir denne tilgangen til informasjon for det internasjonale samfunn.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan jobber Norge for å bidra til at FN, pressen og andre får være til stede, får informasjon og også kan bidra med humanitær hjelp og bistand?