Spørsmål
Elisabeth Vik Aspaker (H): Senter for leseforskning i Stavanger har anslått at 330 000 voksne har svært dårlige lese- og skriveferdigheter, men at så mange som 950 000 leser dårligere enn de burde. Samtidig vet vi at lesekravet er blitt utvidet og forsterket på de fleste yrkesområder, og mengden informasjon som må bearbeides i folks hverdagsliv, øker stadig. Faren for utstøting fra arbeidslivet er åpenbar, men i tillegg er voksnes lese- og skriveferdigheter viktige i et inkluderingsperspektiv.
Bondevik II-regjeringen innførte en rett til grunnskoleopplæring for voksne og igangsatte programmet «Ny sjanse» for at arbeidstakere med svake grunnleggende ferdigheter kan få opplæring på arbeidsplassen.
Høyre har fremmet en rekke forslag om økt satsing på dette feltet, og et samlet storting har bedt Regjeringen følge opp – uten at vi har sett resultater av det, så langt. Tvert imot, Kunnskapsdepartementet har fått sterk kritikk fra Riksrevisjonen for manglende kontroll med og oppfølging av tilbudet til voksne med mangelfulle grunnleggende ferdigheter. Høyre har konkret foreslått at det skal igangsettes en tiårig nasjonal satsing på voksne med manglende grunnleggende ferdigheter, fordi vi mener det er så viktig i et stort samfunnsperspektiv.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Kan hun redegjøre for hva Regjeringen vil gjøre for å få samsvar mellom voksnes rett til opplæring og opplæringstilbudet til denne gruppen i dag, og for å hindre videre utstøting fra arbeidslivet som følge av manglende lese- og skriveferdigheter?