Spørsmål
Bent Høie (H): Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.
Det er stort fokus på at en nå er nødt til å gjøre mange ulike tiltak for å få ned sykefraværet i Norge. Dette er en av de store utfordringene som en står overfor, og som det er tverrpolitisk enighet om å gjøre noe med. Samtidig opplever både arbeidsgivere og arbeidstakere der en arbeidstaker blir syk, og der en ønske å komme raskere tilbake igjen i arbeid, at hvis arbeidsgiver velger å kjøpe privat helsehjelp for å få en rask behandling og få arbeidstakeren raskt tilbake igjen i arbeid, straffes arbeidsgiver med arbeidsgiveravgift på det som f.eks. en operasjon har kostet, og arbeidstakeren må betale inntektsskatt av det som operasjonen koster. Dette var en straffeskatt for å redusere sykefraværet som Stoltenberg-regjeringen innførte i 2006.
For eksempel forteller Heidi Hakkim at hun hadde en håndleddslidelse i begge hendene. Som saksbehandler er ikke det noe særlig bra, og hun var derfor sykemeldt. Hun ventet på undersøkelse hos spesialist i noen uker. Deretter ble det utsettelse av operasjonsdatoen inntil det ble klart at det kunne gå omtrent et år før hun kunne regne med å få ordnet problemet. Flere og flere opplever dette. Helsekøene har økt med 60 000 under denne regjeringen. Arbeidsgiver betalte for inngrepet ved et privat sykehus i Oslo, og hun var tilbake på jobb etter to måneder. Helseministeren kan selv tenke seg hva dette betyr samfunnsøkonomisk, hva det betyr for den enkelte arbeidstaker, og hva det betyr for arbeidsgiveren.
Jeg vet at denne regjeringen lider av allergi mot private, men kan en se at det å fjerne denne skatten kan være med på å få folk raskere tilbake i arbeid, redusere helsekøene og redusere sykefraværet?