Spørsmål
Ketil Solvik-Olsen (FrP): E-postlekkasjene ved East Anglia University i England satte i gang en betydelig debatt om klimavitenskapen, klimapanelets rapport og ikke minst om arbeidsmetodene innen klimapanelet.
E-postene avslørte kameraderi blant en gruppe forskere som står ansvarlig for hovedtesene i rapporten, der de bl.a. viser at de bevisst støtter hverandres arbeid, bevisst prøver å holde unna kritiske røster, prøver å påvirke vitenskapelige magasiners holdninger til hva de publiserer, og holde tilbake tallmaterialet fra andre som vil etterprøve forskningen deres. De har nå fått smekk på fingrene for brudd på offentlighetsloven, og ikke minst på god forskningsskikk.
Innen klimadebatten får en alltid henvisning til at det står 2 500 forskere bak, og at de kun holder seg til publisert fagfellevurdert forskning. I etterkant av denne avsløringen i England har det kommet en rekke eksempler som viser at det ikke er tilfellet.
Isen skulle ifølge FNs klimapanel ha smeltet i Himalaya innen 2035. Dette var de 90 pst. sikre på, ifølge sin egen terminologi. Nå viser det seg at anslaget kommer fra et intervju i bladet New Scientist fra 1999, da en indisk professor antok dette, uten å ha publisert det. Men WWF spilte det videre, og IPCC tok det. Nå er det altså ikke sant, selv om de var 90 pst. sikre i 2007.
IPCC knytter global oppvarming til flere og verre naturkatastrofer, men rapporten de viser til, har ingen dekning for dette. Da klimapanelets rapport ble publisert i 2007, var denne rapporten ikke fagfellevurdert. Da den ble fagfellevurdert og publisert i 2008, konkluderte forfatteren med at en ikke kunne påvise noen sammenheng.
Amazonas skulle ifølge FNs klimapanel ha 40 pst. sjanse for reduksjon ved nedgang i nedbør som følge av klimaendringer. Forskerne avviste dette. Rapporten var laget av WWF, ikke fagfellevurdert (presidenten klubber).
Hva mener statsråden vi bør gjøre i forhold til FNs klimapanel (presidenten klubber) og troverdigheten i rapporteringen deres?