Spørsmål
Ketil Solvik-Olsen (FrP): I disse dager er det en rekke folk rundt i landet som utvikler et lite syndrom – postkasseskrekk. Som vi kan se i Dagbladet i går, forventer folk tidenes største strømregning. Skyhøye strømpriser er en konsekvens av en feilslått energipolitikk over flere år. Samtidig som vanlige folk må betale milliarder ekstra i måneden, tjener staten de samme pengene gjennom skatter og avgifter, gjennom utbytte på sitt eierskap i kraftbransjen.
Dette skjer samtidig som industrien har stengt mye produksjonskapasitet, faktisk 5 TWh, som tilsvarer ca. 4,5–5 pst. av norsk strømforbruk. Denne varslede krisen kommer som en konsekvens av at en har bygd ut industri, en har ikke bygd ut kraftproduksjonen – en har fått en større og større ubalanse. Vanlige husholdninger derimot har over tid spart på strøm. De bruker like mye strøm i dag som de gjorde for 10–15 år siden, til tross for at det er bor betydelig flere folk i dette landet. Så husholdningene som får regningen, er ikke skyld i at det skjer.
Situasjonen viser at tiltak trengs. Regjeringen ved statsministeren har selv sagt at tiden for vannkraftutbygging er forbi, Regjeringen har selv pålagt gasskraftverk konsesjonsregler som gjør at det er umulig teknisk å innfri dem i dag, Regjeringen har selv bygd mobile gasskraftverk som de ikke ønsker å ta i bruk, og Regjeringen har stemt ned forslag fra Fremskrittspartiet om egne tiltakspakker for Midt-Norge på 300 mill. kr for å stimulere kraftutbygging i den regionen. Prisen på alle disse negative tilnærmingene fra Regjeringen er altså at strømprisen går opp, vanlige folk må betale mer.
I Dagbladet i forrige uke ble politikere fra alle partier bedt om å komme med en liste med tiltak. Senterpartiet, som sitter med energiministeren, hadde som sitt hovedpunkt: Varmere vær, mer nedbør. Det er åpenbart at værgudene er en betydelig andel av Regjeringens energipolitikk.
Har statsministeren litt mer konkrete tiltak for å hjelpe vanlige folk mot den strømregningen som nå kommer, og det det vil bety for folk med dårlig økonomi?