Spørsmål
Erna Solberg (H): Det bekymringsfulle med utsettelsen og forsinkelsen knyttet til både Kårstø- og Mongstad-rensingen er at det går inn i et bilde av at nesten alle viktige veivalg og vedtak vi skal føre for å nå målsettingene våre i klimapolitikken, skyves ut i tid.
Under denne regjeringen har man først stoppet grønne sertifikater, så satt de i gang igjen – kanskje vil det være en fem års forsinkelse. Vi vet at en tredjedel av klimautslippene i Norge kommer i transportsektoren. Det er viktig da å sørge for at vi får bedre og mer miljøvennlige biler, busser, transportmidler, men at vi også gjør noe med hvilke drivstoffer de går på. Regjeringen kuttet ut det viktigste virkemidlet knyttet til biodiesel, og har ikke laget noen ny strategi knyttet til drivstoff. Det forsinker overgangen til en renere transportsektor i Norge.
I Stortinget stemmer de rød-grønne imot forslag om mer miljøvennlig kollektivtrafikk, de stemmer imot forslag om mer energieffektive bygg, og de stemmer imot forslag knyttet til å gjøre noe med å skifte ut bilparken raskt. I tillegg har vi hatt en god satsing på flere forbrenningsanlegg, og vi har fått utviklet mer fjernvarme i løpet og de siste ti årene. Men dette torpederes for øyeblikket av at tilgangen på boss – eller søppel som østlendingene kaller det – nå stoppes av en brenselsavgift som bidrar til at faktisk flere forbrenningsanlegg vurderer å bruke fossile brensler i disse forbrenningsanleggene. Poenget er at vi to år etter klimaforliket står lengre fra å nå de målene vi har satt oss i fellesskap, enn det vi gjorde da vi forhandlet om det.
Kan statsministeren nå forsikre oss om at vi får en strategi som gjør at vi når målene i klimaforliket? Kan han garantere også – jeg ber ikke om hånden på hjertet denne gangen – at vi vil oppnå Kyoto-målsettingene våre?