Spørsmål
Øyvind Halleraker (H): Jeg har et spørsmål til fiskeri- og kystministeren. U-864, den tyske ubåten utenfor Fedje, ligger som en tikkende miljøbombe på havbunnen. 67 tonn kvikksølv er en gigantisk forurensningskilde som med spredning til kretsløpet i havet kan få alvorlige konsekvenser, ikke bare lokalt, men også for troverdigheten til miljønasjonen Norge. Det var jo også derfor Stortinget og regjeringen for halvannet år siden, etter grundige vurderinger, gikk inn for at vraket og lasten måtte heves og spredningsfaren dermed elimineres. Eller som fiskeri- og kystminister Helga Pedersen sa:
«Vi har lagt avgjørende vekt på den utrygghetsfølelsen lokalbefolkningen har ved å ha et kvikksølvdeponi i fjæresteinene.»
Det ble også sagt at metoden som var valgt, inneholdt en rekke risikoreduserende tiltak i forhold til tidligere tilbud om heving, og Helga Pedersen uttalte i den forbindelse:
«Vraket skal heves med en stor beholder under som kan fange opp løst kvikksølv og skal fraktes til land med spesialfartøy.»
Godt sagt. Så, så sent som 19. mai i år, altså for en uke siden, uttaler statsministeren, ifølge NRK:
«Det er alles mål at ubåten skal opp.»
Men hans regjering, med fiskeri- og kystministeren, har gått inn for å nullstille hevingsframdriften, rykke tilbake til start, ved å foreslå å utrede nok en gang andre alternativer, herunder tildekking av vraket. Forstår fiskeri- og kystministeren ordførere og folk på Vestlandet som nå sier at «regjeringa held vestlandskysten for narr» og betegner dette som et politisk spill?
Nå har de formelle uklarhetene rundt kontraktsforholdene blitt ryddet av veien. Hvorfor ønsker da regjeringen og Arbeiderpartiet å risikere tidenes miljøkatastrofe langs norskekysten? Skal ikke lokalbefolkningen få være trygge likevel?