Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): De siste dagene har vi sett rapporter om at norske soldater i Afghanistan er ute for ofte og for lenge. I Afghanistan har vi nå vært dobbelt så lenge som vi var i andre verdenskrig, men med et helt annet forsvar, nemlig et innsatsforsvar.
Vi planla for tre såkalte OMLTer, som driver mentorering av afghanske sikkerhetsstyrker. Det planlegges nå for seks til sju stykker. Vi planla for et helikopterbidrag, som er helt avgjørende for vår innsats der, i seks måneder. De har nå vært ute i snart to år. Dette er soldater som gjør en fantastisk innsats, og som er forberedt på at de i ytterste konsekvens må drepe eller dø som en konsekvens av våre politiske valg. Det fortjener anerkjennelse.
Men mye av årsaken til at slitasjen på personellet nå er så stor, er jo nettopp hærens vanskelige situasjon og manglende ressurser. Telemark bataljon, som har vært i Afghanistan kontinuerlig siden 2002, mangler omtrent en tropp i hvert kompani. Vi har ammunisjonsmangel. Det øves og trenes for lite, og det er altså en situasjon som gjør at mange føler seg mindre forberedt enn de burde ha vært.
Forsvarsministeren sa i sitt tidligere innlegg at hun var glad for at Forsvarets ledelse var tydelige når det gjaldt verdier. Hun er vel da også, antar jeg, glad for at generalinspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal, er like tydelig til NTB i går. Han sa:
«Jeg synes det er vanskelig i dag. Når vi kommer ned på grunnfjellet, så er det to måter å løse det på: Enten må du ansette flere folk, eller redusere ambisjonene ute, sier han.»
Mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Har generalinspektøren rett, eller tar generalinspektøren feil i sin analyse av situasjonen?