Spørsmål
Jan Tore Sanner (H): Flere av Stoltenberg-regjeringens reformer renner ut i sanden. I forrige periode så vi at regionsreformen, som skulle gi oss sterke regioner, endte med et langt gjesp og kosmetiske endringer. I denne perioden er det samhandlingsreformen som er utfordringen. En reform som ble solgt inn av Bjarne Håkon Hanssen – med nærmest vekkelsesmøter land og strand rundt – er i ferd med å bli en skygge av seg selv. Samhandlingsreformen er viktig, for den skal sikre at barnevernsbarn, rusmisbrukere, psykisk syke, eldre og pleietrengende ikke skal være kasteballer i systemet, men skal få et bedre tilbud. Nå ser det også ut til at den reformen kan renne ut i sanden fordi systemet blir viktigere enn brukerne.
På mandag satt statsministeren og holdt en eldre dame i hånden og fortalte at flere skal behandles på sykehjem og færre skal behandles på sykehus. Det statsministeren ikke fortalte, er at mange kommuner mangler ressurser, kompetanse og kraft til å gi innbyggerne et bedre velferdstilbud. Dette ble i dag bekreftet i NRK av både helsedirektøren og utdanningsdirektøren, som er veldig tydelige på at dagens kommunestruktur hindrer bedre velferdstilbud til befolkningen.
Vi har av Senterpartiet fått høre at det er forrige århundrets kommunestruktur som skal være styrende for dette århundrets velferd til våre innbyggere. Det betyr at det er innbyggerne som må tilpasses systemet. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvor står statsministeren i dette spørsmålet?