Spørsmål
Morten Høglund (FrP): For få dager siden ble NATO og Russland enige om å samarbeide om utviklingen av et rakettskjold for å forsvare seg mot trusler, bl.a. fra regimer som Iran. Sikkerhetsrådet forsøker å møte en eventuell atomtrussel fra Iran med ulike tiltak, så Iran som en trussel er akseptert politikk i det internasjonale bildet.
I Lørdagsrevyen den 6. november avslørte NRK at tre muslimske menigheter i Oslo helt eller delvis er kontrollert av religiøse ledere, direkte fra Iran, på oppdrag fra Irans øverste ledelse. Imamene er spesielt utvalgt av regimet i Iran. De forkynner et hat mot Vesten, og målet er å forberede norske muslimer til handling, sier kilder til NRK. Vi har altså en situasjon der vi forsøker å møte det tradisjonelle trusselbildet fra Iran. Men hvordan møter vi den mer fordekte trussel – den som lever midt i blant oss?
Når PST kobles inn, har jo utviklingen gått for langt. Jeg snakker om den påvirkningen som gjøres hver dag i det stille. Hvordan ivaretar vi denne type utfordringer i et åpent og demokratisk samfunn? Den situasjonen jeg beskriver, er ikke unik for Norge. Den oppleves i mange land. Så hvordan kan vi ha et internasjonalt strategisk konsept som hindrer denne form for fundamentalistisk undergraving innenfor egne grenser? Jeg tror at det er nok mer enn den gode samtalen som skal til, for å møte denne trusselen fra et ekstremt og fundamentalistisk prestestyre.