Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): Vi har alle tett fulgt begivenhetene som nå utspiller seg i Tunisia og Egypt, og det er begivenheter som også følges nært av andre land i regionen.
I forbindelse med EU-toppmøtet 4. februar ble det vedtatt å bidra til «en fredelig prosess med alle tilgjengelige og styrkede midler», og rådet fordømmer voldsbruk og forsøk på å hindre fri flyt av informasjon. Rådet har også understreket at overgangsprosessen må starte umiddelbart, og det må finne sted politisk reform og frie valg som respekterer menneskerettighetene. Blant annet har Catherine Ashton lovet assistanse fra EU når det gjelder valgobservatører til de valgene som nå skal finne sted. Kanskje enda mer konkret og enda mer interessant er at EU har signalisert meget tydelig at de står klar til å etablere nye partnerskap med de landene i regionen som foretar økonomiske og politiske reformer.
EU har vist en pådriverrolle i den situasjonen som nå har oppstått. Norge har etter min oppfatning inntatt en vente-og-se-holdning. I et svar på et skriftlig spørsmål jeg stilte utenriksministeren 19. januar angående begivenhetene i Tunisia, oppgir utenriksministeren at vi fra norsk side vil «følge utviklingen i Tunisia nøye og løpende vurdere hva vi best kan bidra med. (…) Det vil være naturlig her å holde tett kontakt med EU og vurdere støtte til felleseuropeiske initiativ».
Jeg lurer på hva utenriksministerens vurdering er av hva Norge faktisk kan bidra med når det gjelder konkret og praktisk støtte til valg- og demokratiprosesser i disse landene.