Spørsmål
Erna Solberg (H): Jeg vil også tillate meg å stille spørsmål til utenriksministeren.
I forlengelsen av – og den gleden vi har sett – endringer både i Tunisia og i Egypt, har denne ilden spredt seg til flere land. Den ser for øyeblikket ut til å få en brå stopp i Libya. I Libya bomber nå Gaddafi sin egen befolkning. Man står kanskje overfor et avgjørende tidspunkt i løpet av få dager. Og det kan altså være stopp for denne nye demokratioppblomstringen i Nord-Afrika gjennom den håndteringen som Gaddafi har av motstanden i sin egen bevegelse.
I løpet av disse siste ukene har tilslutningen til det initiativet som både Storbritannia og Frankrike har, for å diskutere en flyforbudssone, økt, ikke minst i regionen selv. Den arabiske ligaen og flere andre har tatt til orde for at de ønsker flyforbudssone i dette området. Jeg har hørt regjeringen snakke mye om analyser om dette, men jeg har så langt ikke hørt hva regjeringen faktisk mener, hva regjeringen har sagt på NATOs interne møter, og hva regjeringen har instruert våre diplomater i FN med tanke på Norges syn knyttet til flyforbudssonen.
Flyforbudssonen er viktig fordi Gaddafi sitter med ett av de største flyvåpnene i hele regionen. Det er det som er kjernen i hans makt. Det er det som også gjør det mulig for ham å bombe vekk hele opposisjonen i sitt eget land. Det foregår for øyeblikket en massakre som etter manges mening fyller kravene til folkerettens «responsibility to protect».
Mitt spørsmål til Norges utenriksminister er ikke hvilken analyse man har av situasjonen, men hvilken politikk har vi formidlet i internasjonale fora – har vi sagt ja eller nei til en flyforbudssone?