Muntlig spørsmål fra Trond Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Om hvordan vi kan legge bedre til rette for å få høykompetent arbeidskraft til Norge, og hvorfor ikke EØS-borgere som kommer hit i jobb, men mister jobben på grunn av konjunkturer, har krav på norskopplæring

Datert: 18.05.2011
Besvart: 18.05.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Trond Helleland (H)

Spørsmål

Trond Helleland (H): Jeg fortsetter der vi slapp. Brochmann-utvalget la jo fram rapporten sin, og det er interessant lesning. Rapporten støtter opp om Høyres politikk, både på velferd, innvandring og integrering. Vi har to store utfordringer i Norge. Den ene er at vi ikke får nok høykompetent arbeidskraft til landet. Den andre er at for mange arbeidsinnvandrere ender opp som arbeidsledige. Det er et tankekors at av den totale innvandringen til Europa, er det 5 pst. som har høyere utdanning, mens i USA, som også tar imot en rekke innvandrere hvert år, er 50 pst. høyere utdannet. Det er et ganske stort gap. Så det er viktig når Brochmann-utvalget tar opp dette med at vi har en bærekraftig velferdsmodell og at vi må klare å videreføre den høye andelen av verdiskapende innbyggere samt å sikre at de som faktisk er i arbeid, ikke blir avhengig av varige tilskudd fra staten.

Så må vi ta inn over oss de erfaringene vi gjorde i den forrige bølgen med arbeidsinnvandring på 1970-tallet, som også Brochmann-utvalget påpeker. Mange av dem kom i jobb, men mange datt fort ut av arbeidslivet og har vært mottagere av sosiale ytelser etter det. Så vi trenger kompetanse. Jeg nevnte i forrige innlegg at vi tar imot kun 1 700 spesialister. Vi har en kvote på 5 000. Vi klarer altså ikke å trekke til oss dem som vi virkelig har behov for.

Men det er riktig som statsråden sier, at 80 pst. av innvandrerne til Norge kommer enten som arbeidsinnvandrere eller familiegjenforente. Det er altså under 20 pst. som kommer som asylsøkere og flyktninger.

Det som da blir spørsmålet, er: Hvordan kan vi legge bedre til rette for å få høykompetent arbeidskraft til Norge, og hva vil statsråden gjøre på det området? Det andre hovedspørsmålet blir: Hvorfor er det slik at når vi får EØS-borgere hit til landet som kommer i jobb, gjør en god jobb og mister jobben på grunn av konjunkturer, f.eks. polske bygningsarbeidere, har de ikke krav på norskopplæring mens de er i arbeidslivet? Tvert imot kan de miste trygden dersom de går på norskkurs. Hva vil statsråden gjøre med å få rettet opp dette?


Les hele debatten