Spørsmål
Harald T. Nesvik (FrP): Vi har nå bak oss flere måneder med forhandlinger, og til slutt har man kommet i havn i alle de lønnsoppgjørene som har vært. Det har vært en relativt fredelig vår, og til slutt klarte til og med fotballspillerne å bli enige.
Men én ting som er det bekymringsfulle i det vi ser, er knyttet til at etter at alle lønnsoppgjørene er i havn, og disse forhandlingene også har funnet sted, så kommer landbruksoppgjøret. Man har jo klart å komme til enighet også i den saken i år. Det som da skjer, er at en lærer får en gjennomsnittsøkning på ca. 7 000 kr i henhold til det oppgjøret som er gjort for offentlig sektor. Så får vi landbruksoppgjøret på bordet, og den enigheten man har kommet fram til der, er at en veldig stor del av den økningen man gir til bøndene, tar man ut i form av økte priser. Dette gjør at den kjøpekraften som svært mange da har fått en relativt beskjeden utvikling i, blir inndratt, enten gjennom det skattemessige, som selvfølgelig slår ut på lønnen din, og også de økte matprisene som følge av årets jordbruksforhandlinger.
Mitt spørsmål til statsråden er som følger: Når vil statsråden gå inn og se på måten dette landbruksoppgjøret gjøres på, slik at man gjør mindre bruk av økte målpriser som gjør at forbrukerne må ta regningen for det? Og om statsråden eventuelt står fast ved sitt utgangspunkt og sin uttalelse da matvareutvalget la fram sin innstilling, om at maten i Norge er for dyr?