Spørsmål
Frank Bakke-Jensen (H): Mitt spørsmål går til statsråd Lisbeth Berg-Hansen.
Under fjorårets sjømatdager på Hell i Stjørdal proklamerte landbruks- og matminister Brekk at innenlands oppdrett skulle være et nytt satsingsområde for den rød-grønne regjeringen – til stor begeistring for dem som var til stede, både folk fra næringen og politikere.
Med denne lyse opplevelsen og de gode ordene i minnet tok jeg opp en sak som jeg hadde jobbet med en stund. Litt senere sendte jeg et brev, først til landbruksministeren, men det ble besvart av kyst- og fiskeriministeren. Saken gjaldt Kirkenes Charr AS, som er en oppdretter lokalisert i Sør-Varanger. Dette selskapet er blant de fremste på røyeoppdrett i Norge. De har fått nasjonale priser for et utmerket produkt. Firmaet hadde hatt en sunn utvikling, og produksjonsutviklingen gjorde at de var nødt til å se seg om etter nye, mer praktiske og lønnsomme måter å få slaktet produktene sine på.
Da begynte en del av problemene deres. Den tradisjonelle måten å transportere røya på, med brønnbåt, var uaktuelt på grunn av fiskehelsehensyn og fiskehelselovverket. Det de da fant ut, var at dette var et lukket oppdrettsanlegg, og at de kanskje kunne samlokalisere slakteriet sitt med oppdrettsanlegget. Da støtte de på nye problemer. Det viste seg at den fjorden de lå 100 meter ifra, var en nasjonal laksefjord, og da var det ikke lov å etablere slakteri der.
Dette er litt problematisk for nye oppdrettere, og spørsmålet mitt til statsråden er: Kan det se ut til at man tolker lovverket om nasjonale laksefjorder litt for strengt når anlegget ligger 100 meter opp på land, og når det dessuten gjelder et lukket oppdrettsanlegg?