Spørsmål
Bente Thorsen (FrP): Fremskrittspartiet gleder seg over og synes at det er positivt at tall fra Database for statistikk om høgre utdanning viser at flere studenter fullførte treårig ingeniørutdanning i fjor. Fremskrittspartiet vil likevel påpeke at det kun er et lite skritt i rett retning. Ingeniørmangelen er kjempestor både i privat og offentlig sektor og er blitt en propp i systemet som hindrer utbygging og verdiskaping, sett i lys av at det er meldt behov for 16 000 nye ingeniører ved inngangen til dette året.
Regjeringen har opprettet 12 000 nye studieplasser i løpet av de siste seks årene. Dette blir framstilt som stor satsingsvilje og handlekraft. 11 000 av de 12 000 studieplassene er såkalt billige studieplasser, som er enkle å opprette, og som ikke medfører økte investeringskostnader i form av teknologibygg.
Den manglende satsingen fra regjeringen medfører at UH-sektoren hvert år må avvise et stort antall kvalifiserte søkere til ingeniørstudiene. Satsingen imøtekommer heller ikke arbeidsmarkedets behov. Fremskrittspartiet mener derfor at satsingen på ingeniørutdanningen er altfor svak. Institusjonene som tilbyr utdanningen, mangler teknologibygg, og kan derfor ikke ta inn flere studenter. Et eksempel på dette Rogaland, der både næringsliv og kommuner nærmest skriker etter ingeniører. Universitetet i Stavanger har 500 kvalifiserte søkere til kun 50 plasser. Plassmangel gjør altså at det er helt umulig å ta inn flere.
Stadig hører vi statsråden si at det er opp til institusjonene selv å vurdere hvilken type utdanning de vil tilby. Men det går bare ikke an så lenge en ikke har tak over hodet til disse studiene. Vil statsråden i sin videre strategi for ingeniørutdanningen sørge for at det satses langt mer på utbygging av teknologibygg ved undervisningsinstitusjonene?