Spørsmål
Olemic Thommessen (H): Da Trond Giske tok kulturinstitusjonene i bruk for å fremme sitt politiske program om Mangfoldsåret, trodde mange av det var en spøk – eller i alle fall at det ikke var noe som kom til å vare ved. Siden har man skjønt at så enkelt var det ikke. I år fikk kulturinstitusjonene pålegg om å innarbeide 200-årsjubileet i 2014 i sine programmer. Reaksjonene har ikke uteblitt, det være seg fra Sogn og Fjordane Teater eller fra NTO, som altså er Norsk teater- og orkesterforening.
Bakgrunnen er selvfølgelig at regjeringen nå systematisk over tid har innarbeidet holdningsmessige programmer inn i tildelingsbrevene, altså i den instruksen som gis til kulturinstitusjonene. Det dreier seg om barn og unge, det dreier seg om likestilling, og det dreier seg i særdeleshet om det regjeringen kaller mangfold, som i denne sammenheng er et annet uttrykk for integrering.
I en stortingsmelding som vi nå har til behandling i Stortinget om kultur, inkludering og deltaking, skjerpes det inn at man skal styrke styringsdialogen. Jeg regner med at det betyr at man da skal øke presset mot kulturinstitusjonene, og man skal ta kulturinstitusjonene mer aktivt i bruk for å fremme egen politikk, altså bruke kulturlivet som et instrument for regjeringens flagging av i og for seg prisverdige saker – men det er allikevel regjeringens politiske program.
Mitt spørsmål til kulturministeren er: Er dette en villet utvikling. Altså: Ser kulturministeren for seg at det kommer flere slike instrukser om politiske føringer?