Spørsmål
Robert Eriksson (FrP): Den 22. mars fortalte Dagbladet om Stine på 20 år, som har cerebral parese, sitter i rullstol og er avhengig av hjelp til mye. Takket være assistenthjelp er Stine på vei mot å realisere drømmen sin om å bli ferdig med utdanningen, så hun kan komme seg videre ut i arbeidslivet.
Den 20 år gamle jenta har fått innvilget et begrenset antall timer med assistanse. Problemet er at antall timer ikke strekker til hvis hun blir syk, blir forsinket eller er på do lenger enn beregnet. I vinter ble Stine syk og sengeliggende en uke. Beskjeden var at de timene hun brukte på assistanse i sykdomsperioden, måtte hun spare inn senere i året. Det innebærer at hun står i fare for ikke å kunne gjennomføre skoleløpet og ikke få fullført eksamen.
Alternativet for denne jenta kan bli et liv på uføretrygd, noe hun ikke ønsker. Fremskrittspartiet er sterkt bekymret over at stadig flere ungdommer mot sin vilje blir stemplet varig ut av arbeidslivet. Fremskrittspartiet ønsker et trygt og fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Jeg er klar over at det er kommunene som i dag administrerer BPA-ordningen. De følger i stor grad de nasjonale retningslinjene.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden overføre ansvaret for BPA fra kommunene til staten, legge ordningen inn under folketrygden og gjøre regelverket mer fleksibelt, sånn at målet er å få flere unge ut i arbeidslivet fremfor at det blir en tilværelse på trygd?