Spørsmål
Trine Skei Grande (V): Jeg vil gjerne følge opp den runden som har vært her nå, for dette var tema også i forrige valgkamp. Da innrømte de fleste at dette er ikke bare lett, det er ikke sånn at man bare fjerner fattigdommen med et pennestrøk. Allerede første dag etter forrige valgkamp leverte Venstre en rekke forslag for å bekjempe fattigdom. Anette Trettebergstuen sa da de forslagene ble behandlet i salen at det var en rekke gode forslag. Men hun ønsket en bredere tilnærming og sa at det skulle komme en melding, men forslagene som Venstre hadde lagt fram, forpliktet regjeringspartiene når man skulle levere meldinga.
Så kom meldinga. Det var en oppramsing av det som regjeringa hadde gjort for lenge siden. Det mest konkrete vi kan finne, er følgende to setninger:
«Regjeringen vil i forbindelse med de årlige statsbudsjettene vurdere behovet for kortsiktige og mer målrettede tiltak overfor særlig utsatte grupper.»
Og:
«Regjeringen vil derfor utrede disse spørsmålene videre og vurdere behovet for eventuelle tiltak.»
Det er det mest konkrete, nye vi finner i fordelingsmeldinga.
Så vet vi at det har blitt 6 500 flere barn som lever i fattige familier under denne regjeringa.
Hvorfor tror statsministeren at alt det som har vært gjort før, plutselig skal begynne å funke nå, når vi stadig ser at det blir flere fattige barn. Hvorfor er det da bare de gamle oppskriftene som leveres? Hvorfor leveres ingen nye forslag for å nå akkurat denne gruppa for å bekjempe den fattigdommen som føles mest urettferdig, nemlig den som barn opplever, for barn har aldri valgt sin barndom. Barn har aldri valgt å vokse opp i fattige familier. Barn får en dårlig start, dette er en viktig frihetsreform i Norge, at faktisk de barna får en lik start som alle andre barn. Da må vi ikke ha flere fattige barn, da må vi ha færre fattige barn.