Spørsmål
Robert Eriksson (FrP): Markus, ni år, har en sjelden og alvorlig muskelsykdom, og bare 1 pst. blir over ti år gammel. Han går med håndholdt respirator på seg for å få til å puste, og han trenger oppfølging døgnet rundt. Rolf Kristian er elleve år. Han har en meget sjelden og alvorlig sykdom. Han kan ikke holde hodet oppe selv, han kan ikke sitte eller stå. Han trenger også tilsyn hele døgnet.
En rekke barn med alvorlige hjerneskader trenger også omsorg døgnet rundt, og de har til nå hatt gleden av å kunne ha foreldrene hjemme sammen med seg. Det har Nav satt en stopper for.
For en tid tilbake fortalte TV 2 om Bertine på tre år, som var dødssyk og ikke lenger kunne få pleiepenger. Felles for alle disse eksemplene er at en ikke er syk nok for den norske velferdsstaten til å kunne ha foreldrene hjemme sammen med seg.
Fremskrittspartiet ønsker et varmt, omsorgsfullt og medmenneskelig velferdssamfunn. Jeg registrerer at etter sju år med de rød-grønne kan det tyde på at vi går i retning av et kaldt, kynisk systemsamfunn. Og for å utfordre statsråden – og jeg ønsker ikke at man bare viser til Kaasa-utvalget, men i påvente av Kaasa-utvalget: Kan det være fornuftig i de tilfellene der en legespesialist sier at dette barnet er så alvorlig sykt at det beste for barnet er at man er hjemme sammen med sine foreldre, at man får til en midlertidig endring i dagens regelverk som tilsier at man automatisk får innvilget pleiepenger, fremfor at vi har et byråkrati i Nav som sier nei?