Spørsmål
Ine Eriksen Søreide (H): Situasjonen i Midtøsten er veldig spent og dramatisk. Den varslede våpenhvilen mellom Israel og Hamas ble ikke iverksatt ved midnatt. Samtidig er det vanskelig å se den enkelte konflikten helt isolert og bare gjennom israelsk/palestinske briller. De enkelte konfliktene i regionen henter innflytelse fra og påvirker andre land i regionen, og ikke minst er risikoen for en smitteeffekt stor i en region der maktbalansen og maktforholdene nå ser helt annerledes ut.
Norge inntok en veldig avventende holdning til situasjonen i Libya for halvannet år siden, og i spørretimen så seint som to dager før Sikkerhetsrådet fattet sitt vedtak om flyforbudssone og beskyttelse av sivile, var regjeringa lite villig til å tone flagg da en samlet opposisjon ba om regjeringas mening.
I skyggen av det som nå skjer på Gaza og i Israel, fant det den 11. november sted en samling av opposisjonen i Syria – til det nasjonale syriske opposisjonsrådet. På kort tid har Frankrike, Den arabiske liga, EU og – så sent som i går – Storbritannia på ulike måter anerkjent denne opposisjonen. Foreløpig har Norge vært taus.
Prosessen med en samling av den syriske opposisjonen har vært etterspurt av det internasjonale samfunnet lenge, fordi det er et veldig viktig skritt i retning av å få på plass et alternativ til dagens meget brutale regime. Det er en eskalering av volden – over 30 000 mennesker er drept – og politiske signaler om støtte har stor betydning for veien videre.
Med erfaringene fra den tilbakeholdende innstillinga regjeringa tok i forholdet til Libya, vil statsministeren nå sørge for at Norge anerkjenner det nasjonale syriske opposisjonsrådet som en legitim representant for den syriske opposisjonen?