Spørsmål
Hans Olav Syversen (KrF): Mitt hovedspørsmål går til finansministeren, så det er en litt annen krig jeg har tenkt å snakke om.
Før påske falt det en viktig høyesterettsdom, nemlig dom i den såkalte Røeggen-saken – som nok for hans del har blitt oppfattet som en krig mot den delvis statseide banken DNB. Røeggen ble, som vi vet, tilbudt – for ikke å si: kastet etter seg – kompliserte spareprodukter som han fikk tilbud i banken om å låne penger til for å kunne kjøpe. Deretter viste det seg, som mange andre også har opplevd, at det gullet som ble presentert fra banken, var gråstein. Det som gjennom mange år hadde vært god kundeveiledning, ble til kundevilledning.
Dommen er usedvanlig klar. Høyesterett sier: Når grunnleggende forutsetninger for investeringer på denne måten har sviktet, må avtalen settes til side etter avtaleloven § 36.
Hvis man kjenner til den paragrafen, vet man at det skal mye til før det settes til side avtaler etter denne. Høyesterett sier videre at avtalen faktisk må settes til side i sin helhet.
Mine spørsmål er: Hvorfor har det vært så taust fra regjeringen etter at denne dommen har falt? Hva mener regjeringen om det DNB har gjort? Gir dommen noe grunnlag for ettertanke hos ansvarlige myndigheter? Vil man f.eks. se nærmere på Kristelig Folkepartis forslag, som vi har fremmet for å styrke forbrukernes rettigheter nettopp i denne type saker?