Spørsmål
Helga Pedersen (A): En av de store fiskeripolitiske debattene det siste tiåret har handlet om evigvarende kvoter, nærmere bestemt om strukturkvotene skal ha en tidsbegrensing, sånn som de opprinnelig hadde, eller om de skal være evigvarende. Det vakte som vi husker sterke reaksjoner da tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen fra Høyre nærmest over natten innførte evigvarende strukturkvoter under Bondevik II-regjeringen. Dette var noe som Stoltenberg II-regjeringen i sin tur reverserte etter omfattende demokratiske prosesser med bl.a. et eget strukturutvalg og behandling i Stortinget. Saken ble siden prøvd for retten og endte sist høst med at Høyesterett konkluderte med at staten var i sin fulle rett til å tidsavgrense kvotene. Da tenkte nok mange at nå får vi endelig ro rundt dette spørsmålet. Men nei – i Sundvolden-plattformen sier Høyre og Fremskrittspartiet at «strukturerte kvoter skal være tidsubegrenset», altså evigvarende.
Da lurer jeg på: Hva slags erfaringer – etter alle de runder man har hatt de siste ti årene – er det som gjør at fiskeriministeren nå vil åpne dette ballet på nytt?