Spørsmål
Anders Tyvand (KrF): Jeg tenkte vi skulle ta steget over fra barnehagebarna til de minste skolebarna. For noen uker siden kunne vi lese om Oddvar Nergård. Han er rektor ved en skole i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Han har i flere år ment at skolen har fått tilført for lite ressurser til å kunne gi elevene et tilbud som er i samsvar med opplæringsloven. Han har hevdet at skolen har operert på kant av loven helt siden klassedelingstallet ble fjernet fra lovverket i 2003, og at dette spesielt har rammet barna i 1. klasse.
Det er nemlig i følge denne rektoren slik at selv om klassedelingstallet ble fjernet i 2003, skal dette fremdeles ligge til grunn som en minstenorm for ressurstildelingen i skolen. Hvis rektoren har rett i sin tolkning av loven, vil det i så fall innebære at en 1.-klasse ikke kan ha mer enn 18 elever uten at det settes inn ekstra lærerressurs, og at det i 2. klasse til 7. klasse ikke kan være mer enn 28 elever uten at det settes en ekstra lærer inn i klasserommet.
Oddvar Nergård møtte motstand i sin egen kommune, men han tok saken videre til Utdanningsdirektoratet. Da svaret kom, fikk han full støtte. Det var nemlig slik at da Stortinget vedtok å fjerne klassedelingstallet i 2003, var flertallet samtidig helt tydelig på at dette ikke skulle bli brukt som et sparetiltak, og at klassedelingstallet skulle ligge til grunn som et minstenivå for ressurstildeling, også etter at bestemmelsen om klassedelingstall var opphevet.
Saken fra Stjørdal viser at bevisstheten rundt dette ikke er god nok i alle kommuner. Det kan medføre at mange barn får et skoletilbud som ikke er i samsvar med opplæringsloven. Mitt spørsmål er om statsråden er enig i at de gamle klassedelingstallene fremdeles skal ligge til grunn som en minstenorm, og hvordan han i så tilfelle vil påse at dette etterleves i norske skoler.