Spørsmål
Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Nord-Norge er en fantastisk landsdel med veldig mange muligheter, men naturen er røff, og det er veldig store avstander. Derfor har vi brukt ulike virkemidler for å ta hele landsdelen i bruk.
Regjeringen har imidlertid systematisk tappet Nord-Norge for midler som er viktige for næringsliv, for samferdsel og for velferd. I sitt første budsjett kuttet man i finnmarkstillegget i barnetrygden, i Marint Verdiskapningsprogram, i tilskudd til næringstiltak i fiskeriene og i prosjektet markedsarbeid for torsk. Man kuttet også i den skattelettelsen vi ga gjennom fiskerfradraget, og man kuttet i regionale utviklingsmidler. Det var et lite raid mot Nord-Norge i fjorårets budsjett.
I mars varslet regjeringen at den ga etter for EU, og at man skal øke arbeidsgiveravgiften for bedriftene i Nord-Norge. Heldigvis har den fått litt kalde føtter og sagt at man skal gå en ny runde etter at den har fått massiv kritikk for det. Men fortsatt er det stor, stor usikkerhet rundt arbeidsgiveravgift for alle bedriftene i Nord-Norge. For en bedrift som Widerøe, er det snakk om 45 mill. kr i økte kostnader fra 1. juli, hvis det som regjeringen varslet i mars, blir virkelighet.
Men ikke nok med det. I kommuneproposisjonen blir det nå varslet at man skal ta 368 mill. kr fra de tre nordligste fylkene og flytte dem sørover. Og i forslaget til jordbruksoppgjør er det direkte angrep på det arktiske landbruket. Det er ikke et jordbruksoppgjør tilpasset nordnorske forhold i det hele tatt.
I januar i Tromsø uttalte statsministeren at det har blitt mye utenriks- og forskningsfokus i nordområdesatsingen, og at det nå er ringvirkningene lokalt som teller. Hvordan samsvarer ambisjonene i januar med at man systematisk har tappet nordområdene og landsdelen Nord-Norge for midler ved enhver anledning?