Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Norge har en økonomi som gir oss store muligheter. Når vi behandler statsbudsjett, kan vi jo tenke på kontrasten til andre land som ikke har budsjetter som vokser og gir handlefrihet, men som snarere må gjennomføre dype kutt. Arbeiderpartiet vil legge fram sitt forslag til et budsjett hvor vi vil prioritere investeringer til fellesskapets beste: flere lærere, behandle flere på sykehus og satse mer på kollektivtrafikken.
I budsjettforslaget for 2015 kjenner vi igjen karaktertrekk fra det budsjettet vi er inne i, for 2014: regjeringens valg, som har som prioritet nr. 1 å bruke handlefriheten til skattekutt. For 2014-budsjettet var det slik at av de ekstra pengene som regjeringen fant i oljefondet og gjennom noen prioriteringer, gikk ti ganger mer til skattekutt enn til politi, sykehus og lærere. I dette budsjettet får de rikeste fem prosentene halvparten av skattekuttene. De én prosent rikeste får mer i skattekutt enn hele økningen til sykehusene.
Dette mener jeg er en unorsk og umoderne måte å løse samfunnets oppgaver på, og det står også i kontrast til noen av de kuttene som er nødvendige for å få dette regnskapet til å gå opp. Nå har regjeringen snudd i sykelønnsforslaget, men fremdeles gjenstår mye, eksempelvis kutt til de arbeidsledige og kutt i overgangsstønaden for enslige forsørgere. Her er heller ingen forslag om å endre permitteringsregelverket i en situasjon der vi ser flere permitteringer og oppsigelser, særlig på Vestlandet.
Ved å få mindre penger og dårligere ordninger skal de arbeidsledige bli mer motivert til å skaffe seg arbeid, ifølge regjeringen. Hvordan kan det ha seg at de som har mye, blir motivert av mer, mens de som har lite, skal bli motivert av mindre?