Spørsmål
Trine Skei Grande (V): Statsministeren leder en mindretallsregjering som er så forrykende heldig å ha en samarbeidsavtale med to partier i denne sal. Nå er budsjettforslaget lagt fram. Der senker regjeringa bilavgiftene med 1,3 mrd. kr, og det var ikke bare Venstre som ikke syntes det var et scoop – alt fra alle miljøorganisasjonene til bilimportørene var plutselig på vår side der. Vi ser at Enova får tildelt en rekke nye oppgaver, mange flere oppgaver enn hva økninga i bevilgninger skulle tilsi. Man kutter også i skogvernet, og debatten i det offentlige rom viser at det er basert på en feilslutning om at vi ikke har noe mer skog å verne.
En klok Venstre-leder ved navn Lars Sponheim sa en gang at når man sitter i regjering, har hatt ting ute på høring og drøftet alle aspekter ved ting, tenker man at «dette er den riktige avgjørelsen». Så kommer avgjørelsen ut i det offentlige rom. Man blir utsatt for debatt, og man blir utsatt for et søkelys på de avgjørelsene man har tatt. Da viser det seg kanskje at noen av de tingene som virket helt åpenbare og enkle inne i regjeringsrommet, ikke er riktige når de kommer ut i den åpne debatten.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når hun ser på miljøbudsjettet, når hun hører på hva alle miljøorganisasjonene sier, på hva Venstre sier, på hva næringslivet sier, og til og med på hva bilimportørene sier: Syns statsministeren at noe av denne kritikken har noe for seg?