Spørsmål
Hans Fredrik Grøvan (KrF): Mange opplever isolasjon og utestengelse fra det sosiale livet – goder de fleste av oss tar som en selvfølge. De kommer seg sjelden utenfor hjemmet. Det kan være smertelig når en ikke får besøke venner og familie eller delta i organisasjonslivet, og det som flere beskriver som noe av det absolutt tyngste, er følelsen av å svikte i foreldrerollen fordi de ikke klarer å følge opp egne barn. Dette er mennesker som på grunn av sin funksjonshemning er helt avhengig av en tilpasset transportordning for å kunne leve et normalt og godt liv. Dette er mennesker som oss alle andre, men som dessverre har en så alvorlig funksjonshemning at verken egen bil eller det vanlige kollektivtilbudet kan tas i bruk for å komme til butikken, til legen, til tannlegen eller på foreldremøter. Vi snakker om en avgrenset brukergruppe i størrelse, men det er mennesker som virkelig har behov for og ønsker om å være en del av det fellesskapet vi alle tar som en selvfølge. Det handler om å ta på alvor og utforme en politikk som bygger på prinsippet om at alle mennesker har samme verdi.
I løpet av en treårsperiode har det vært gjennomført forsøk i tre fylker med et tilrettelagt tilbud for funksjonshemmede med stort behov. Deltakere fra forsøksfylkene kan fortelle at de har fått et nytt liv. Som en sa det: De første dagene med den nye ordningen gikk til å komme meg over gledessjokket! Tenk at jeg kan få være med på noe som jeg nå har lyst til å gjøre. Jeg har nå fått følelsen av å leve, ikke bare å være i live.
Er tiden nå inne for at regjeringen kan fremme et forslag om en nasjonal ordning som er lik over hele landet, som kan gi alle funksjonshemmede med stort behov, en god transportordning, og som gir dem muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle oss andre?