Spørsmål
Rasmus Hansson (MDG): Mitt spørsmål går til landbruks- og matministeren, og det gjelder kyllingkonsesjoner.
Mot slutten av 2014 satte Landbruksdepartementet i gang høringer med veldig korte tidsfrister om dobling av konsesjoner for slaktekylling og -kalkun. Det skjedde akkurat samtidig som norske forbrukere kunne lese alarmerende nyheter om antibiotikaresistens i norsk kylling, som øker. Begrunnelsen for konsesjonsdoblingen er, ifølge statsrådens nettside, at hun ønsker å legge til rette for at bøndene får innrette seg som de selv ønsker. I høringsbrevet derimot er det lagt mest vekt på effektivisering og lavere priser for forbrukerne. Men det det er lite refleksjon å merke om fra statsrådens side, er at denne effektiviseringen baseres på et allerede ekstremt intensivt bruk av levende individer, kylling, og det er lite refleksjon om konsekvensene av å øke den intensiteten ytterligere.
I høringssvarene fra 23 instanser var det bare én instans som var udelt positiv til dette tiltaket, og organisasjoner som Norsvin, Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget og ikke minst Fjørfelaget selv var imot. Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og diverse andre fagmiljøer som har jobbet med antibiotikaresistens, samt Veterinærforeningen og dyrevernsorganisasjonene, ble ikke spurt. Mattilsynet reagerte på dette. Så vedtok regjeringen likevel i all hast før jul å tillate 280 000 kyllinger per år og 60 000 kalkuner. Det er veldig mange dyr å holde oversikt over. Dette tiltaket vil åpenbart føre til økt tetthet og økt intensitet.
I dag er et ferdiggrillet kyllingliv verdt omtrent kr 29,90 for en forbruker i en billigbutikk. Dette mener statsråden åpenbart er for dyrt og en for høy pris for et norsk kyllingliv. Spørsmålet blir da: Har statsråden noen oppfatning av hva et kyllingliv er verdt?