Spørsmål
Dag Terje Andersen (A): Den prosessen vi har hatt i Norge med pensjonsreformen, synes jeg er et veldig godt eksempel på at i store, viktige nasjonale saker går det an å komme til brede politiske kompromisser. Den siste etappen i det store komplekset av pensjonsreformen er uførereformen, der det ble et enstemmig vedtak i Stortinget. Det er vårt felles ansvar, og det var ikke forutsetningen at uførereformen skulle være en innsparingsreform, men en endring av system. Flertallet understreket at forslaget skulle sikre uføre en god uføretrygd – om lag på nivå med dagens regler eller bedre, var det Stortinget sa den gangen.
Etter at reformen nå er gjennomført, får vi mange innspill fra enkeltpersoner som ut fra utbetalingene nå i første måned er bekymret for virkningene av reformen. Uføres Landsorganisasjon hevder at så mange som 170 000–200 000, og godt over det, kan ha tapt betydelig på reformen. Det gjør at vi fra Arbeiderpartiets side mener det er nødvendig å gå grundig inn i situasjonen til den enkelte, ta bekymringen på alvor og i fellesskap undersøke årsaken til de tallene som kommer fram, for å ta de uføres utrygghet på alvor. Derfor har vi i arbeids- og sosialkomiteen foreslått for første gang å behandle en sak i Stortinget etter § 22 i forretningsordenen, for å få en dialog og en drøfting med regjeringa om hvordan vi i fellesskap skal ta ansvar for at intensjonene følges opp i en reform som vi har stått sammen om. Det er vårt utgangspunkt. Vi må ta usikkerheten på alvor, men vi må gå seriøst inn og finne ut hva det er som egentlig skjer, hvor mye som kan forklares, og hvor mye som jamner seg ut over året.
Med utgangspunkt i dette ønsker jeg å spørre statsråden: Er statsråden positiv til å ta et felles ansvar og ha en slik dialog for å få gjennomført intensjonen i reformen og eventuelt rydde opp i utilsiktede virkninger?