Spørsmål
Ola Elvestuen (V): Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.
Statsråd Lien har nettopp vært oppe i nord og sett på oljeplattformen Goliat. Da utbyggingsplanen ble godkjent, i 2009, var forventningen at plattformutbyggingen ville koste 31,3 mrd. kr. I fjor høst ble prisen oppjustert til 46,7 mrd. kr – en overskridelse på nesten 50 pst. – og produksjonen er blitt to år forsinket.
Det har vært forholdsvis lite oppmerksomhet rundt dette. Det skyldes trolig at det er den norske stat som tar en stor del av ekstraregningen. Eni, Statoil og staten vil neppe tjene penger på utbyggingen.
Analyseselskapet Rystad Energy regnet ut at Goliat skulle gå i økonomisk balanse. Da prosjektet ble vedtatt i Stortinget i 2009, var det nødvendig med en oljepris på 67 dollar fatet. Senere kom det overskridelser. Nå mener Rystad Energy at det er behov for en oljepris på 95 dollar fatet for å gå i økonomisk balanse. Det er verdt å merke seg at i går var oljeprisen på 63 dollar fatet.
Vi vet at dagens skattesystem – gjennom den såkalte friinntekten – gjør enkelte bedriftsøkonomisk ulønnsomme felter lønnsomme. Resultatet blir stor risiko for staten og fellesskapet. Dette var kanskje et fornuftig skattesystem for en del år siden, men neppe for framtiden, da det er forventninger om at det vil være en lavere oljepris.
I lys av historien om Goliat, er statsråden komfortabel med hvordan dagens skatteregime gjør at fellesskapet tar en så stor risiko, og også tap, når vi ser hvilke prosjekter som ligger foran oss, spesielt i Barentshavet og Barentshavet sørøst?