Spørsmål
Trond Giske (A): I 2013 overtok Høyre og Fremskrittspartiet et Norge som var sterkere økonomisk enn noen gang før. Under den rød-grønne regjeringen hadde vi hatt en rekordstor omstilling. Det var skapt 360 000 flere arbeidsplasser, de aller fleste i privat sektor. Vi hadde kommet gjennom finanskrisen med den laveste arbeidsløsheten i Europa.
Under Erna Solberg er Norge i ferd med å miste den posisjonen. Ifølge regjeringens egne tall vil Norge i 2016 få flere arbeidsløse enn Norge noensinne før har opplevd. Høyre og Fremskrittspartiet er i ferd med å tape kampen mot arbeidsløshet.
I nyttårstalen sa statsministeren at «omstillingen skjer raskere» enn forventet. Men legg merke til at statsministeren systematisk bruker ordet «omstilling» når hun egentlig snakker om arbeidsløshet. Omstillingen blir større enn forventet, sier hun, når det egentlig er arbeidsløsheten som blir mye større enn forventet. Omstilling er nemlig noe helt annet enn at folk mister jobben. Omstilling er at nye arbeidsplasser skapes, og at folk kommer inn i ny jobb. Denne omstillingen går ikke raskere, den går saktere – noen steder har den faktisk stoppet helt opp.
Arbeidsløshet er ikke omstilling. Arbeidsløshet er en dyr og uklok metode for å prøve å skape omstilling. Vi taper enorme verdier når folk går på trygd istedenfor å bidra til verdiskapingen, og risikoen for å falle varig ut av arbeidslivet dobles når folk blir arbeidsløse.
Vi må ha en dugnad, sier Solberg, men Unio, som organiserer lærere, sykepleiere og politifolk, sier at regjeringen legger opp til en allmenn dugnad for at de rikeste skal få den lovte skatteletten. Hvorfor tror statsministeren at en oppskrift med store skatteletter til de rikeste, økte forskjeller, salg av statlige selskaper og kutt i folks kjøpekraft er virkemidlene som skal hjelpe mot arbeidsløshet i Norge, når det ikke hjelper i andre land?