Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Vi trenger ikke et lekket notat fra Utenriksdepartementet for å innse at situasjonen sør i Europa er ekstraordinært vanskelig og potensielt dramatisk for mennesker på flukt og politisk for hele samarbeidet i Europa.
I fjor kom over 1 million mennesker til Europa som flyktninger. Vintermånedene er vanligvis lavsesong, men tilstrømningen fortsetter, langt høyere enn på samme tid i fjor. Dramatikken i disse dager utspiller seg ikke langs våre grenser i nord. Utviklingen i fjor viste at vi kan bli overrasket, men det er ikke presset ved norske grenser som bør uroe oss nå. Nå strammes det inn i hvert land, fra nord mot sør der presset stiger – i Hellas, på Balkan – med drama for tusen hjemløse på flukt, og med dramatisk forverret klima mellom land, stikk i strid med hva et samarbeidende Europa står for.
Vi må ha beredskap på mange felt, også politisk, for nå står mye på spill: EU-samarbeidet, det europeiske grensesamarbeidet og en samarbeidskultur bygd opp over generasjoner. Vi kjenner neppe den fulle verdien av dette før vi mister det – helt eller delvis. Det er svært alvorlig også for Norge.
Dramatikken i Sør-Europa viser hvordan utenriks- og innenrikspolitikken henger tett sammen, som også utenriksministeren var inne på i sin redegjørelse i går. Den utenrikspolitiske håndteringen legger premisser for innenrikspolitikken.
Utenriksministeren sa i går at den kritiske fasen ikke nødvendigvis var i fjor, den kritiske fasen kan fremdeles ligge foran oss.
Norge deltar i viktige deler av det grensesamarbeidet som nå utfordres. Vi har en stemme, vi har en plass ved bordet. Hvilke konkrete tiltak og initiativ kan Norge bidra med for å stabilisere den situasjonen som nå har oppstått, både på grenseområdet, og ikke minst i det politiske samarbeidet i Europa, som Norge berøres av, og er en del av?