Spørsmål
Audun Lysbakken (SV): Denne regjeringen fører en svært målrettet fordelingspolitikk. Det er målrettede skattekutt som sørger for at de som har det aller best i det norske samfunnet, får det enda bedre og blir enda rikere. Og det er målrettede kutt som rammer grupper som er blant dem som har aller minst i det norske samfunnet. Det gjelder f.eks. barn av uføre, som blir fattigere når det kuttes i barnetillegget. Og det gjelder pensjonister med lave alderspensjoner, som rammes av den nyheten som kom i går, om at regjeringen også i år vil gå inn for redusert kjøpekraft for pensjonistene. Det blir det andre året på rad med negativ utvikling i kjøpekraften, og med den økonomiske situasjonen vi nå er i, er det grunn til å frykte at det også vil bli virkeligheten i flere år framover.
Den politikken svekker folketrygden, som er selve bærebjelken i vår universelle velferdsmodell, og det vil også øke forskjellene i det norske samfunnet. For sånne kutt rammer ikke offentlig ansatte med gode bruttopensjoner eller gode stortingspensjoner. Heller ikke vil de med gode avtalefestede eller individuelle pensjonsordninger komme dårlig ut. Det er de med lite – de som er mest avhengige av folketrygden – som taper, og dermed øker forskjellene.
Dette skulle jo regjeringen hindre. Regjeringen kjøpte seg fred i fjor ved å love at alle steiner skulle snus for å unngå at det ble negativ kjøpekraftsutvikling flere år på rad. I proposisjonen om trygdeoppgjøret i fjor skrev regjeringen:
«Siktemålet er å unngå ei utvikling over fleire påfølgande år der pensjonistane får minska kjøpekraft, samstundes som arbeidstakarane får auka kjøpekraft. I denne samanhengen skal ein vurdere ei eller anna form for glattingsmekanisme.»
Jeg vet ikke om å løpe fra løfter kan kalles for en «glattingsmekanisme», men jeg lurer på om statsministeren vil si unnskyld til pensjonistene for å ha ført dem bak lyset.