Spørsmål
Ola Elvestuen (V): Paris-avtalen ble inngått i desember i fjor, og vi er snart gjennom det første halve året vi skal måles på hvordan vi følger opp avtalen og våre forpliktelser – det gjelder også for Norge.
Det er riktig og viktig at sammenlignet med i forrige periode utøver et borgerlig flertall på Stortinget en betydelig mer ambisiøs klimapolitikk. Vi styrker forskning og ulike støtteordninger, enten det er miljøteknologiordninger, det er Enova, det er ved å styrke jernbane, eller det er ved bedre kollektivsatsing – og vi går inn for at man skal ta Statens pensjonsfond utland ut av kull. Det er avgiftsomlegginger som gjør at biogass og biodrivstoff blir mer konkurransedyktig, og man delegerer miljømyndighet. Senest i går ble saker om miljøsoner delegert til kommunene.
Likevel: Er det ett område hvor vi virkelig har behov for en mer tydelig politikk, så er det i klimapolitikken, der vi trenger en mye tydeligere ledelse og systematisk arbeid, ikke minst for næringslivet, slik at man skal vite hva man skal forholde seg til med den omleggingen og omstillingen vi må ha i årene framover når vi skal nå vårt mål om å redusere våre utslipp med 40 pst. sammen med EU fram mot 2030. Da er det sånn at alle saker som kommer fra regjeringen, må henge sammen og ha det samme målet, enten det er Nasjonal transportplan, statsbudsjettene eller – nå sist – energimeldingen, for slik er det ikke i dag. Energimeldingen er veldig tydelig med hensyn til hva som er målene i EU, men ikke hvordan vi skal nå våre egne mål.
Da blir mitt spørsmål til statsministeren: Er statsministeren enig i beskrivelsen, og hva vil statsministeren gjøre for at alle saker som regjeringen legger fram, forholder seg til klimamålet i 2030? Og kan hun fortelle hvordan disse skal nås?